Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1347 (2019-2020)
Innlevert: 16.04.2020
Sendt: 17.04.2020
Besvart: 04.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser forslagene fra Norsk olje og gass ville hatt for de enkelte oljeselskap på norsk sokkel, om forslagene hadde blitt innført for skatteåret 2018, og kan vi be om en utregning for hvert selskap som viser innbetalt hva skatt eller utbetalt refusjon ville vært for det enkelte selskap, ref. denne oversikten (https://www.skatteetaten.no/globalassets/presse/skatteoppgjor/oljeskatt/skatteliste-petroleumsskatt-2018.pdf)?

Begrunnelse

Forslagene fra Norsk olje og gass er som følger:

1) Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer i 2020/2021
Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente*

2) Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer etter nye beslutninger som sanksjoneres før 31.12.21
Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente*

3) Direkte utgiftsføring (inkl. friinntekt) av investeringer som foretas i henhold til PUD/PAD innlevert før 31.12.22
Investeringen og friinntekten neddiskonteres med risikofri rente*

4) Underskudd i 2020-2024 kan kreves utbetalt
Fremføres med risikofri rente*

Norsk olje og gass skriver: med risikofri rente er det naturlig å bruke samme rente som benyttes for fremføring av underskudd, det vil si 12 måneder statskasseveksler, fratrukket 22 % skatt. Renten for fremføring av underskudd inkluderer også et tillegg på 0,5 % (før skatt), Men det er ikke naturlig å ta med dette i diskonteringsrenten. Holder man dette tillegget utenfor, ville renten for 2019 0,9 %. I dag ville renten har vært cirka 0,1 %.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De opplysningene på selskapsnivå som myndighetene innhenter for å anslå skatteinntekter fra petroleumsvirksomhet, er unntatt offentlighet. Departementet har derfor ikke grunnlag for å presentere virkningstall på selskapsnivå. Forslagene i spørsmålet er heller ikke klart nok avgrenset til at det er mulig å beregne virkningen for enkeltselskap på en presis måte.
Departementet viser til tidligere svar på spørsmål 25 til Prop. 67 S (2019-2020) fra finanskomiteen/FrPs fraksjon av 27. mars 2020, der lignende endringer i petroleumsskattesystemet ble vurdert. I svaret anslår departementet at punkt 1 i forslaget, som er nokså sammenfallende med punkt 1 i representant Kaskis spørsmål, ville gitt et provenytap i 2020 på 82 mrd. kroner påløpt og 41 mrd. kroner bokført, og et provenytap i 2021 på 54 mrd. kroner påløpt og 68 mrd. kroner bokført. Nåverdien av provenytapet over tid knyttet til investeringer pådratt i det enkelte inntektsår anslås til 1,8 mrd. kroner og 1,6 mrd. kroner i hhv. 2020 og 2021. Som det fremgår av svaret, har ikke departementet tilstrekkelig grunnlag til å beregne provenyvirkningen av de øvrige punktene i forslaget.
Det gjøres oppmerksom på at et provenyanslag for 2018 ville være noe lavere enn anslaget for 2020. Dette skyldes at aktiverbare investeringer i 2018 var noe lavere enn det anslaget for 2020 som ble lagt til grunn. Videre har Norsk olje og gass spesifisert at fradragene skal neddiskonteres med risikofri rente som vil gi noe lavere fradrag enn det som ble lagt til grunn i svaret til finanskomiteen/FrPs fraksjon. Verdsatt med en risikofri rente ville Norogs forslag være om lag provenynøytralt over tid, forutsatt at det ikke utløser ulønnsomme investeringer.