Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1313 (2019-2020)
Innlevert: 03.04.2020
Sendt: 06.04.2020
Besvart: 06.04.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hva er kulturministerens vurdering av at store institusjoner som mottar mye statlig støtte må permittere sine ansatte?

Begrunnelse

Kulturbransjen er særlig sårbar. Den består av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Det er en bransje med mange frilansere og enkeltmannsforetak, og hvor det er få fast ansatte. Vi ser nå at mange kulturinstitusjoner på grunn av koronasituasjonen har gått til det skrittet at de permitterer ansatte. Dette gjelder ikke bare små og mellomstore kulturbedrifter, men også de store institusjonene som mottar betydelig statlig støtte. Kulturministeren har sagt at alle tilskuddsmottakere vil beholde tildelte midler for 2020. For å avhjelpe situasjonen har Stortinget vedtatt en økonomisk krisepakke for å hjelpe dem som nå må avlyse sine arrangementer, konserter og forestillinger. Kompensasjonsordning for kulturkultursektoren er på 300 millioner. Institusjoner hvor hovedandelen av finansieringen består av statlig tilskudd kan ikke søke på denne potten.
Vi ser at institusjoner med betydelig statsstøtte som Operaen, Nationaltheatret m.fl. må permittere ansatte selv om de beholder sitt statlige tilskudd.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: I den situasjonen vi nå står i vil virksomheter som i hovedsak er offentlig finansierte ofte ha et bedre utgangspunkt enn privatfinansierte institusjoner. Statlig driftstilskudd gjør at de kan betale sine faste, løpende kostnader i perioden med lavere aktivitet og reduserte inntekter. Men også virksomheter som i hovedsak er offentlig finansiert kan være avhengig av egeninntekter fra f.eks. billettsalg. Det gjør at også disse aktørene må vurdere tiltak for å redusere kostnader, for å sikre at de har tilstrekkelig midler til videre drift og til å gjenoppta aktiviteten når situasjonen normaliserer seg.
Situasjonen vil være ulik for de ulike kulturinstitusjonene, og det finnes ingen løsning som passer for alle. Noen institusjoner vil legge ned aktiviteten helt og holdent, andre vil nedjustere aktiviteten og delvis permittere ansatte. Andre vil kunne opprettholde aktivitet som ikke er direkte publikumsrettet. Atter andre vil kunne omprioritere personalressurser til relevante oppgaver som kan utføres selv om institusjonen er stengt for publikum, og noen henvender seg til publikum på nye måter gjennom digitale medier.
Den enkelte kulturinstitusjon vet selv best hvordan de kan møte utfordringene de nå står i. Jeg har full tillit til at den enkelte ledelse og det enkelte styre på selvstendig grunnlag kan vurdere hvilke tiltak de ut fra situasjonen i sin virksomhet mener bør iverksettes. Velger de å permittere er det en beslutning jeg tar til etterretning og respekterer.