Skriftlig spørsmål fra Siv Jensen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1305 (2019-2020)
Innlevert: 02.04.2020
Sendt: 03.04.2020
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 20.04.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Siv Jensen (FrP)

Spørsmål

Siv Jensen (FrP): Når og hvordan skal regjeringen levere på merknaden fra finanskomiteen om å styrke reisegarantifondet slik at pakkereiseselskapene kan kompenseres for å unngå konkurser?

Begrunnelse

Det regjeringen opprinnelig leverte i sitt forslag til tredje krisepakke hjelper forbrukeren når reisearrangørene går konkurs, men ikke for å holde arrangørene i gang. Folk risikerer fremdeles å miste virksomheten sin, livsverket sitt, og jobben sin, om ikke vi kommer disse til unnsetning. Den helt spesielle situasjonen disse står i som følge av pakkereiseloven, gjør at de ikke vil bli reddet av generelle ordninger. De trenger en form for kompensasjon for de refusjonene de må tilbakebetale til sine kunder.
I den akutte økonomiske situasjonen som reiselivsbedriftene er i nå vil sikring av reisegarantiordningen sammen med en kompensasjonsordning for refusjoner etter pakkereiselovens §§ 22 – 24 bidra til å legge grunnlag for å opprettholde tilliten til forbrukerne, unngå konkurser og sikre likviditet til reiselivsbedriftene, inkludert maritimt reiseliv. Samtidig vil bredden av norsk reiseliv være avhengig av reisearrangørene for å komme i gang igjen, når restriksjonene oppheves. FrPs mål er å berge arbeidsplassene gjennom dette og at ikke reisearrangørene går konkurs.
Stortinget ønsket derfor at regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering av hvordan reisegarantifondet kan styrkes for å hjelpe pakkereisearrangørene.
I finanskomiteens innstilling 216 S til endringer i statsbudsjettet for 2020 har komiteen følgende merknad:

"Komiteen viser til regjeringens forslag om at reisegarantifondet styrkes samtidig som det åpnes for at fristen til å refundere pakkereiser fra pakkereiseselskaper kan utsettes utover 14 dager. Komiteen påpeker at pakkereiseloven § 24 gir pakkereiseselskapene det økonomiske ansvaret for å refundere alle innbetalte beløp for en reise som ikke finner sted. Reisegarantifondet kan i dag bare brukes til refusjoner der pakkereiseselskapet er insolvent. Komiteen mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen raskt gi en vurdering av om fondet bør ha en rolle for forbrukerne før pakkereiseselskapene blir insolvent, og ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell."

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er godt kjent med de utfordringer som pakkereisearrangørene står overfor og hvordan hele reiselivsnæringen har blitt rammet gjennom bortfall av etterspørsel over natten. Dette er en krevende situasjon for hele bransjen, og vi må finne helhetlige løsninger på disse utfordringene som kan bidra til at forventet lønnsomme bedrifter kommer seg gjennom Covid-19-perioden og kan tilby gode reiselivsprodukter når krisen er over. Jeg har løpende dialog med berørte organisasjoner om situasjonen, herunder NHO Reiseliv, Virke Reiseliv og Norsk Reiseliv.
Reisegarantifondet håndterer situasjonen de reisende kommer i etter at pakkereisearrangøren går konkurs. Reisegarantifondet utbetaler til de reisende av de individuelt stilte garantiene pakkereisearrangørene har stilt. Reisegarantifondet har pr. i dag ingen rolle overfor pakkereisearrangørene før de går konkurs.
Reisegarantifondet er tilført 100 millioner kroner, og har fått mulighet til å overskride bevilgningen med 200 millioner kroner i år for at Reisegarantifondet skal kunne dekke sine forpliktelser etter pakkereiseloven, dersom de individuelt stilte garantiene viser seg å være utilstrekkelige. I tillegg har fondet fått bevilget 2 mill. kroner til å styrke saksbehandlingskapasiteten. Denne styrkingen skal sikre at de reisende får dekket sine tilbakebetalingskrav ved pakkereisearrangørenes konkurs.
Jeg ser at dette ikke løser likviditetsutfordringene pakkereisearrangørene har fått, og jeg arbeider derfor sammen med barne- og familieministeren og finansministeren for å finne løsninger for pakkereisearrangørene som på en best mulig måte også ivaretar hensynet til norsk økonomi.
Jeg forventer at pakkereisearrangørene, i likhet med andre bedrifter i Norge, tar i bruk ordningene som ligger i de generelle tiltakspakkene som er lansert. Aktuelle ordninger kan være lånegarantiordningen gjennom GIEK og kompensasjonsordningen for andel av uunngåelige faste kostnader. Dette er ordninger som forventes å kunne benyttes av mange bedrifter, også pakkereisearrangører og andre aktører innenfor reiseliv og tjenestenæringer. I tillegg kan tiltakspakken for selvstendig næringsdrivende være aktuell for noen. Felles for disse ordningene er at de vil gi likviditet til bedriftene gjennom en kombinasjon av kontantstøtte og lån.
Barne- og familieministeren har hatt på en kort høring et forslag om å utvide pakkereisearrangørenes lovpålagte 14-dagers tilbakebetalingsfrist til de reisende, og mulighetene for å legge til rette for en ordning med insolvenssikret kreditnota. Vi arbeider videre med disse løsningene.
Jeg ser nå blant annet nærmere på om det er behov for å gjøre endringer i noen av de allerede etablerte ordningene for næringslivet for å bidra til økt likviditet til pakkereisearrangører som forventes å være lønnsomme over tid. Samtidig vurderer jeg også forslaget fra Stortinget om innføring av en såkalt dansk modell i Norge, slik som stortingsrepresentant Jensen også peker på i sitt spørsmål. En dansk modell innebærer blant annet at det etableres en låneordning som forvaltes av Reisegarantifondet. Reisegarantifondet skal kreve tilbakebetaling fra reisearrangørene for å betale avdrag på lånet tilbake til staten.
Arbeidet med å finne løsninger for pakkereisearrangørene og reiselivsnæringen for øvrig, har høy prioritet i regjeringen, og vi vil komme raskt tilbake til Stortinget. Hensynet til samlet norsk verdiskaping vil være førende for hvilke løsninger regjeringen vil foreslå.