Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1191 (2019-2020)
Innlevert: 06.03.2020
Sendt: 09.03.2020
Besvart: 12.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Dyrepåkjørsler er tilbakevendende problem på jernbaneskinnene. Det er mange som undres over at ikke pengene som nå går til å lønne alle kommunikasjonsrådgiverne, heller brukes på å gjøre banen tryggere og bedre. En brøkdel av pengene kan føre til betydelige færre dyrepåkjørsler.
Synes statsråden at Bane Nor prioriterer riktig?

Begrunnelse

Bane Nor har nå 50 ansatte bare i kommunikasjonsavdelingen - tolv er lederstillinger med millionlønn. Men Bane Nor er ikke et reklame- eller rådgivningsbyrå som First House med 35 ansatte, de skal drive og vedlikeholde jernbanen. Likevel har de inngått en kontrakt med Creuna, som for 54 millioner skal bygge opp Bane NOR som "merkevare og visuell identitet". Og det er ikke nok med 50 informanter - de hyrer også inn "eksterne konsulenter", ifølge media. Samtidig er dyrepåkjørsler er tilbakevendende problem på jernbaneskinnene. På Jernbanestrekningen Mo stasjon–Krokstrand stasjon, en strekning på ca. 50 jernbanekm. gjennom Dunderlandsdalen i Rana, drepes det i gjennomsnitt ca. 100 elger pr. år av tog. Dette er en av de mest ulykkesbelastede strekninger på Nordlandsbanen når det gjelder viltpåkjørsler. Mange tiltak har vært prøvd gjennom år uten at det har hatt noen synlige effekter på antall hjortevilt som årlig drepes. Ansvarlig eier på strekningen er staten, ved Bane Nor. Jeg antar at også statsråden mener at 100 drepte elger årlig på 50 km jernbane er altfor mye, så spørsmål blir hva statsråden vil gjøre for å få opp nødvendige viltgjerder.
Forprosjektet Reinforsen gjerdeprosjekt peker på at det er nødvendig med viltgjerder på store deler av jernbanestrekningen i området. Både dette forprosjektet og div. faglige utredninger og forskning på området som er gjort på generelt grunnlag av NINA viser til viltgjerder som løsning på problemet med dyrepåkjørsler. Kostnadene i dette prosjektet er beregnet til under 8 millioner.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Dyrepåkjørsler på jernbanen er et problem, som Bane NOR jobber systematisk for å begrense. Bane NOR har ikke gjerdeplikt, men anser gjerder langs jernbanen som et viktig tiltak for å redusere antall påkjørsler av husdyr. Innen kategorien husdyr er tamrein og sau de artene som utgjør flertallet av påkjørte dyr, og tiltakene er først og fremst rettet mot disse artene. Dette er i tråd med Bane NORs handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog i perioden 2018–2021 (https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2018/oppdatert-handlingsplan-mot-dyrepakjorsler-pa-jernbanen/). I 2019 brukte Bane NOR om lag 46 mill. kr på å sette opp gjerder langs jernbanen. Til sammenligning er det brukt gjennomsnittlig 17 mill. kr per år i perioden 2015–2017 og 38 mill. kr i 2018.
På den 66 km lange strekningen Mo i Rana–Krokstrand, er det de siste 10 årene påkjørt gjennomsnittlig 60 elg per år. Tallet er altså godt under det stortingsrepresentanten viser til, men det er riktig at det dreier seg om en delstrekning med et veldig høyt antall elgpåkjørsler. Jeg oppfatter at Bane NOR tar problemet på alvor og prioriterer sine ressurser så godt som mulig for å redusere omfanget av påkjørsler. Bane NOR skal i perioden 2018–2020 bygge totalt ca. 44 km viltgjerde langs Nordlandsbanen. Byggingen av viltgjerder er i hovedsak for å redusere det høye antallet med påkjørsler av tamrein på spesielt utsatte delstrekninger. I 2018–2019 satt Bane NOR opp ca. 28 km gjerde, fordelt på to delstrekninger mellom Majavatn og Mosjøen. I 2020–2021 skal Bane NOR bygge ca. 16 km viltgjerde i Saltdalen. På de strekningene hvor det bygges viltgjerder i 2018–2021, er det også en god del elgpåkjørsler. Gjerdene vil derfor også medføre reduksjon av elgpåkjørsler på disse strekningene.
Det er imidlertid svært dyrt å bygge gjerder langs jernbanen. Kostnaden for bygging av ca. 44 km viltgjerde i perioden 2018–2021 vil koste ca. 83 mill. kroner. Det er per dags dato ingen planer om å bygge viltgjerder på strekningen Mo i Rana–Krokstrand i denne perioden, men Bane NOR vil vurdere om det skal bygges mer gjerder etter 2021.
Stortingsrepresentanten stiller spørsmål ved Bane NORs prioritering av midler til hhv. kommunikasjon og sikkerhetstiltak mot dyrepåkjørsler. Jeg viser til svar på spørsmål nr. 605 til skriftlig besvarelse av 9. januar i år, der det ble redegjort for Bane NORs prioritering av midler til kommunikasjonsarbeid. Regjeringen har med jernbanereformen lovet mer jernbane og bedre tjenester for pengene Stortinget bevilger. Som eier av Bane NOR, har jeg høye forventninger til kostnadseffektivitet. Regjeringen satser stort på utbygging av jernbanen. Utbyggingen påvirker hverdagen til mange mennesker, og det krever godt kommunikasjonsarbeid. Nabokontakt og kommunikasjon er et krav i plan- og bygningsloven, men også noe Bane NOR prioriterer for å ivareta sine interessenter. Halvparten av kommunikasjonsrådgiverne i Bane NOR jobber med denne delen av virksomheten.
Sikkerhetskampanjer og rekruttering av nyansatte er også en del av kommunikasjonsarbeidet, der både konsulenter og Bane NORs egne ansatte medvirker.
Det stemmer, slik som stortingsrepresentanten skriver, at Bane NOR har om lag 50 årsverk knyttet til kommunikasjonsarbeid. Disse 50 årsverkene utfører det meste av kommunikasjonsarbeidet til Bane NOR. I tillegg benyttes eksterne konsulenter, hovedsakelig for å øke kvaliteten på brukertjenestene, som f.eks. utvikling og forbedring av informasjonen i mobilapper og til de reisende på togstasjonene.
Midler til hhv. kommunikasjonstjenester og til å forebygge dyrepåkjørsler skal dekke ulike behov, men begge formålene berører Bane NORs omdømme. Jeg forventer at Bane NOR gjør fornuftige og kostnadseffektive prioriteringer i alle delene av sin virksomhet, men det er styret som foretar de konkrete vurderingene av ressursbruken i foretaket.