Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1137 (2019-2020)
Innlevert: 03.03.2020
Sendt: 03.03.2020
Besvart: 11.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Hålogalandsveien i Nordland er lagt opp som et stort OPS-prosjekt.
Vil statsråden bruke de erfaringene en nå har gjort seg ved OPS-prosjektet Sotrasambandet hvor det kun er utenlandske entreprenører med i konkurransen, og legge mer til rette for Norsk anleggsbransje?

Begrunnelse

Det er nå klart at det kun er utenlandske entreprenører som er med i konkurransen i OPS-prosjektet Sotrasambandet. En samlet norsk anleggsbransje har advart både mot så store prosjekt som OPS men de har også bedt om at store prosjekt deles opp slik at også norske entreprenører kan konkurrere.
I 2017 regnet Samfunnsøkonomisk analyse på forskjellen mellom å tildele en kontrakt på 1 mrd. kroner til en norsk entreprenør og en utenlandsk entreprenør (60 % import). Verdiskapingen faller fra 740 mill. kr til 285 millioner kr. Tilsvarende faller skatteinntektene fra 232 mill. kr til 79 mil.l kr, og antall nye årsverk faller fra 860 til 320. I tillegg forsvinner kompetansen til utlandet. Dette er en uheldig utvikling som krever at en tar viktige grep i utformingen av anbudsstrategi.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil vise til at E10/Rv85/Rv83 Hålogalandsvegen er det siste av de tre nye OPS-kontraktene som regjeringen har foreslått gjennomført i vegsektoren. Det første av de tre prosjektene, Rv 3/25 Løten – Elverum nærmer seg allerede trafikkåpning og prosjektet er gjennomført med norske aktører. Prosjektet er gjennomført på kortere tid enn antatt, og til en lavere pris enn antatt. Det var stor interesse i markedet for prosjektet, og både norske og utenlandske aktører deltok i konkurransen om denne OPS-kontrakten.
For det neste OPS-prosjektet, Rv 555 Sotrasambandet pågår nå kvalifikasjon av aktører som skal delta i selve konkurransen. Så langt ser vi at hovedaktørene som søker om å bli kvalifisert for prosjektet er svært store europeiske og asiatiske aktører. Årsaken til dette er som antatt at risikoen i OPS-kontrakten for Sotrasambandet blir vurdert som stor, både som følge av prosjektets størrelse og egenart, med en stor hengebru og krevende gjennomføring i tettbygd område. Vi forventer at norske aktører vil delta som underleverandører for selve gjennomføringen av prosjektet.
Hålogalandsvegen er også et stort prosjekt, men et prosjekt som ikke har den samme forventede risiko som Sotrasambandet. I tillegg arbeides det nå med en fordeling av risikoen i prosjektet, slik at OPS-kontrakten for Hålogalandsvegen skal kunne bli mer attraktiv for flere aktører, også norske. Det pågår derfor nå også dialog både med norske og utenlandske aktører for best mulig å kunne tilpasse risikodelingen i OPS-kontrakten til hva markedet ønsker.
Gjennomføring av vegprosjekter ved bruk av OPS-kontrakter er en av flere kontraktsformer som kan være hensiktsmessig. OPS-kontraktene som så langt er gjennomført i vegsektoren har gitt nyttige erfaringer som også benyttes ved tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Dette er også noe av hensikten med de nye OPS-prosjektene som det nå arbeides med, i tillegg til at det antas som hensiktsmessig å gjennomføre de aktuelle prosjektene ved bruk av OPS-kontrakter.
En gjennomføring av prosjekter ved bruk av OPS medfører av selve kontrakten inngås med et OPS-selskap. Aktørene i et OPS-selskap er både finansielle aktører og entreprenører. OPS-selskapet inngår så kontrakt med en eller flere entreprenører. Så lang har vi ikke et eget norsk OPS marked for infrastrukturprosjekter, men prosjektene som er gjennomført har bidratt til å øke denne type kompetanse også hos norske aktører. Jeg håper dette nå kan bidra til at også norske aktører viser interesse for Hålogalandsvegen.