Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1134 (2019-2020)
Innlevert: 02.03.2020
Sendt: 03.03.2020
Besvart: 10.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Helseministeren har snakket om å styrke primærhelsetjenesten og fastlegeordningen, men kuttet i Helsebiblioteket rammer nettopp dem.
Hva vil helseministeren gjøre med det?

Begrunnelse

Helsebiblioteket har gjennom mange år vært framholdt som en stor suksess innenfor tilgang til oppdatert kunnskap om helse, og som måte å gjøre digitale ressurser tilgjengelig på. Helsebiblioteket har inngått nasjonale avtaler om tilgang til tidsskrifter, databaser og andre digitale ressurser som har vært gjort tilgjengelig for studenter og forskere, og ikke minst helsepersonale over hele landet – både i helseforetakene og i kommunene.
Når Helsebiblioteket har inngått slike avtaler som omfatter hele landet, har det ikke vært vesentlig dyrere enn om de skulle inngå det bare for en begrenset brukergruppe.
Nå sliter Folkehelsa økonomisk samtidig som lav kronekurs gjør at utenlandske digitale ressurser blir dyrere. Fra 1. mars vil derfor Helsebiblioteket si opp flere avtaler. Det er Tidsskriftspakkene PsycARTICLES og ProQuest Health Research Premium Collection går ut av HB. PsycARTICLES inneholder ca. 120 tidsskrifter innen psykisk helse og ble kjøpt inn i forbindelse med opptrappingsplan for psykisk helse. ProQuest er den største pakken med over 4000 tidsskrifter og dekker et bredt spekter av temaer innen medisin og helsefag.
Dette presser utgiftene over på utdanningsinstitusjonene som må inngå separate avtaler med PsycARTICLES og ProQuest. Det er ingen tvil om at det vil koste mange ganger så mye som det helsebiblioteket sparer på å si opp sin avtale. I tillegg vil det bety at alle brukere i helsevesenet utenom uh-institusjonene mister tilgang.
Dette er altså et eksempel på at en nedskjæring i Helsedirektoratet fører til et dårligere tilbud, økte offentlige utgifter og kanskje mindre tilgang til god fagkunnskap.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forutsettes det at statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Regjeringen har derfor ikke bare foretatt generelle kutt, men også besluttet sammenslåinger og omorganiseringer for å gjøre omstillingen mulig. Folkehelseinstituttet har de siste årene gjennomgått og effektivisert hele virksomheten. Krav til effektivisering og omstilling vil nødvendigvis medføre at omfanget av en del oppgaver og tjenester vil bli redusert. Det vil også kunne påvirke Helsebiblioteket. Jeg er kjent med at kostnadene til innkjøp av kunnskapsressurser til tjenesten Helsebiblioteket har økt på grunn av en betydelig prisøkning fra forlagenes side og ugunstige valutasvingninger og kronekurs. Tjenesten drives av Folkehelseinstituttet og finansieres i hovedsak av instituttets driftsbevilgning. Folkehelseinstituttet arbeider for å opprettholde tilbud og høy kvalitet, men når kostnadene øker må instituttet tilpasse drift og utvikling av Helsebibliotektet deretter. Jeg er kjent med at det pågår et strategisk arbeid med tanke på Helsebibliotekets framtidige tilbud av kunnskapsressurser. Det kan f.eks. være aktuelt å vurdere brukerbetaling i samråd med kommuner og RHF-ene.
Jeg viser også til regjeringens arbeid med å legge til rette for åpen tilgang. Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen vil gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data. Dette er et stort internasjonalt omstillingsarbeid som vil ta tid, men som vil bedre situasjonen og gi bedre tilgang til fagkunnskap i tjenesten.
Agenda Kaupang gjorde i 2018 en evaluering av Helsebiblioteket. Denne viste at primærhelsetjenesten prioriterte tilgang til oppslagsverk, retningslinjer, veiledere og fagprosedyrer. Disse ressursene vil fortsatt ligge i Helsebiblioteket. Et sentral oppslagsverk er Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Dette ligger i dag ikke i Helsebiblioteket, men de aller fleste fastleger abonnerer selv direkte på dette. Det er derfor ikke grunn til å vente at innstramningene i Helsebiblioteket vil få betydelige konsekvenser for primærhelsetjenesten.