Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1023 (2019-2020)
Innlevert: 20.02.2020
Sendt: 21.02.2020
Besvart: 04.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilke tiltak vil helse- og omsorgsministeren iverksette for at man skal få ned antall pasienter som bruker legemidler feil, samtidig som man får redusert skadeomfanget ved feil legemiddelbruk?

Begrunnelse

I forbindelse med høringen til Stortingsmeldingen Pasient- og kvalitetssikkerhet for 2018, hadde Apotekforeningen et innspill som gikk på riktig bruk av legemidler. I sitt høringssvar peker de på feil legemiddelbruk som et av de største kvalitetsproblemene i helsetjenestene.
Apotekforeningen viser videre til at mer enn 1 000 pasienter dør som følge av bivirkninger og uheldig bruk av legemidler i Norge. Dette er et svært høyt tall. Det blir anslått at minst 10 % av alle sykehusinnleggelser på medisinsk avdeling skyldes legemiddelrelaterte problemer.
Videre uttaler Apotekforeningen at mellom en tredjedel og halvparten av pasientene bruker legemidler så feil at de enten ikke får den tiltenkte effekten eller legemidlene ender opp med å gi skader. Det ble i den forbindelse etterlyst nasjonale kvalitetsindikatorer for riktig legemiddelbruk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et av Regjeringens hovedmål for legemiddelpolitikken er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. I likhet med spørsmålsstiller er jeg opptatt av å redusere omfanget av legemiddelrelaterte problemer i helsetjenesten.
I Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014–2015) ble det derfor lagt fram flere tiltak for å sikre god kvalitet i alle ledd slik at pasienter ikke blir unødig skadet ved bruk av legemidler.
Vi er fortsatt ikke i mål, men flere av tiltakene som ble presentert i meldingen er allerede implementert, og det pågår mye viktig arbeid for å sikre riktigere legemiddelbruk. I det følgende vil jeg redegjøre for noen av disse tiltakene.
Det er innført nye standardiserte veiledningstjenester i apotek, et viktig tiltak for riktig legemiddelbruk og etterlevelse av behandling. Apotekene har gode forutsetninger for å gi god informasjon om riktig legemiddelbruk. Tjenesten inhalasjonsveiledning i apotek ble etablert allerede i 2016. Medisinstart, som ble startet opp i mai 2018, kan gis til pasienter med hjerte- og karsykdommer som starter med et nytt legemiddel til behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller med blodfortynnende legemidler. Hensikten med et utvidet veiledningsopplegg er at det skal motivere pasienten til å ta det aktuelle legemidlet på riktig måte, i riktig mengde, til riktig tid og i samsvar med legens ordinasjon.
Oppdatert kunnskap, herunder oversikt over pasientenes legemiddelbehandling og samhandling mellom ulike grupper helsepersonell er viktig for kvaliteten i legemiddelbehandlingen. Gjennom faglige oppdateringsvisitter, KUPP, i regi av Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis), har fastleger over hele landet fått produsentuavhengig og kunnskapsbasert oppdatering om bruk av legemidler innen ulike terapiområder. Fastlegene vurderer metoden som svært godt egnet til praksisnær og produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
For å kunne bidra til å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom legetjenesten i kommunen og farmasøyter, fikk Helsedirektoratet i 2019 i oppdrag å kartlegge i hvilken grad lokalt samarbeid er etablert i Norge, og hvordan dette samarbeidet er organisert og fungerer i praksis. Kartleggingen ble utført i samarbeid med Oslo Economics, og en rapport fra arbeidet ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2020 for videre oppfølging.
Det pågår et viktig arbeid for å realisere pasientens legemiddelliste (PLL). Dette er en felles elektronisk oversikt over pasientens legemiddelbruk, og regnes som ett av de viktigste enkelttiltakene for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet. Legemiddellisten skal gi informasjon om legemiddelbehandling forskrevet fra alle deler av helsetjenesten. Direktoratet for e-helse leder arbeidet med pasientens legemiddelliste, som skal realiseres trinnvis med mål om nasjonal innføring fra 2022. I 2020 er hovedfokus forberedende aktiviteter for PLL gjennom ulike løp. Legemiddellisten vil på sikt også bli tilgjengelig for pasienten selv gjennom helsenorge.no.
Et viktig tiltak er bruk av legemiddelgjennomgang (LMG), en systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader.
Gjennom fastlegeforskriften er fastlegene forpliktet til å gjennomføre legemiddelgjennomgang for pasienter som bruker fire legemidler eller mer når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering.
I Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fremgår det informasjon om allmennlegenes bruk av takst for legemiddelgjennomgang (takst 2ld). Data på dette vil i nær framtid publiseres i Helsedirektoratets nye dashboard for Allmennlegedata. Tall vil vises for Norge, fylker og kommuner, men det vil ikke være mulig å knytte resultatene til individuelle pasienter eller leger. Statistikken oppdateres månedlig.
Det er også innført krav om legemiddelgjennomgang for eldre på sykehjem, når de legges inn og deretter minst en gang i året. Gjennom nasjonale kvalitetsindikatorer følger vi utviklingen. Det har vært en svak økning i andel beboere på sykehjem som har hatt en legemiddelgjennomgang.
Helsedirektoratet har et lovpålagt ansvar for å utvikle, vedlikeholde og formidle nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har i dag, i tillegg til legemiddelgjennomgang i sykehjem, seks indikatorer knyttet til antibiotikabruk og tre indikatorer knyttet til legemiddelbehandling etter bestemte operasjoner.
Helsedirektoratet arbeider med å lage nye kvalitetsindikatorer for fastlegers oppfølging av personer med demens og psykisk utviklingshemming. En av de nye indikatorene som vurderes for disse pasientgruppene er andelen med slike diagnoser som har en årlig legemiddelgjennomgang. Personer med demens bruker ofte flere legemidler.
Helsedirektoratet har også andre oppdrag som omhandler riktig bruk av legemidler, deriblant et prosjekt om psykofarmaka til barn og unge. I dette prosjektet vurderes det nye indikatorer som kan gi informasjon om retningslinjene for bruk av psykofarmaka blant barn og unge følges. Dette er et prosjekt under arbeid og det er foreløpig ikke tatt beslutninger om hvilke nye indikatorer som skal settes i produksjon.