Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:870 (2019-2020)
Innlevert: 06.02.2020
Sendt: 06.02.2020
Besvart: 12.02.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for bedre samarbeid og informasjonsutvikling mellom etatene for å motvirke gjengangere som bedriver sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?

Begrunnelse

I en ny rapport fra NTAES (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter) fremkommer det at mer enn 28.000 personer er anmeldt for mistanke om brudd på forvaltningsområdene til Skatteetaten, NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet de siste ti årene i tilknytning til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det avdekkes videre at personer som har blitt anmeldt av kontrolletatene flere ganger samtidig med at de har hatt ledende rolle i virksomheter, ofte også er siktet eller dømt i profittmotivert kriminalitet. Rapporten avdekker at 1000 av disse personene kan knyttes til et stort omfang av straffbare forhold. Dette er alvorlige forhold som krever at statlige etater samarbeider bedre for å begrense mulighetene for notoriske gjengangere til å bedrive sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Så vidt jeg kan se er faktaene og tallene som stortingsrepresentanten refererer til i begrunnelsen for spørsmålet hentet fra rapporten «Kriminelle i arbeidslivet», som ble utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) i november 2018.
Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet ble revidert i februar 2019.
Blant tiltakene som er igangsatt for å tilrettelegge for bedre samhandling og fellesinnsats mot arbeidslivskriminalitet, er å styrke tverretatlig samarbeid om forebygging av arbeidslivskriminalitet, videreutvikle det tverretatlige samarbeidet, styrke informasjonsdeling mellom offentlige etater, bedre sanksjonering og inndragning, samt bedre tilgang til konkursopplysninger.
Konkrete arbeid som er igangsatt for å begrense mulighetene for konkursgjengangere, som er påpekt i nevnte rapport, er å vurdere en straffebestemmelse for stråmannsvirksomhet, samt direkte tilgang til konkursregisteret for politiet og Skatteetaten. I tillegg er offentlighetens tilgang til opplysninger om konkurskarantene gjort enklere ved en endring i konkursregisterforskriften, som trer i kraft 1. april 2020.
Det er etablert syv a-krimsentre hvor Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er samlokalisert og samhandler om å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Andre relevante myndigheter deltar også i a-krimsamarbeidet, herunder blant annet Tolletaten, UDI, Mattilsynet, El-tilsynet, Statens vegvesen og kommunene. I fellesrapporten fra etatene i a-krimsentrene for 2018 ble det rapportert om et godt samarbeid etatene imellom og et utstrakt samarbeid med andre myndigheter.
En forutsetning for godt samarbeid mellom offentlige myndigheter er at det er klare hjemler for informasjonsbehandling, herunder informasjonsdeling. Det har i flere år vært arbeidet med regelverksendringer for å tilrettelegge for bedre informasjonsdeling mellom etatene som samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Blant annet er det foretatt endringer i personopplysningsloven, som trådte i kraft 20. desember 2018, og i tolloven og skatteforvaltningsloven, som trådte i kraft 1. oktober 2019.
Justis- og beredskapsdepartementet jobber også med oppfølgingen av Forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov, hvor det blant annet er foreslått regler som åpner for større adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger enn i dag.