Siv Henriette Jacobsen (A): Vil regjeringen i større grad legge til rette incentiver som kan bidra til opprusting, utvidelse og nybygging av vannkraft Norge, og når kan det forventes at Stortinget får en slik sak til behandling?
Begrunnelse
2020 markerer startskuddet på et svært viktig tiår. Innen 2030 skal Norge og Europa ha kuttet utslippene med 40 prosent samtidig som omstillingen mot lavutslippssamfunnet må være i gang for fullt.
Videreutvikling av fornybar vannkraft vil være et viktig bidrag i klimakampen. Vannkraften som energiform kan begrense uønskede naturinngrep, skape grunnlag for fortsatt bosetting i distriktene – samt være til det beste for både eierkommuner og vertskommuner.
Konvertering fra fossil energi til elektrisk energi vil øke strømforbruket i Norge. Det økte forbruket må dekkes av økt utbygging av både vindkraft og vannkraft.
Skatteregimet må da derfor tilpasses slik at aktørene stimuleres til å bidra til denne utviklingen. Stikk i strid med behov og mål om økt produksjon av fornybar energi gjør grunnrenteskatten, som skattlegger norsk vannkraft med 37 pst. ekstra skatt, at samfunnsøkonomiske lønnsomme fornybarprosjekter i dag blir ulønnsomme for norske kraftselskaper. Diss selskapene, er for en stor del eid av felleskapet. Dette betyr med andre ord at skatteregimet hindrer utbygging av nye skatteobjekt som vi vil kunne høste av i fremtiden. Østfold Energi har for eksempel vannkraftprosjekter som godt illustrerer dette problemet. Både Mørkedøla og Gravdalen, som samlet vil gi nesten 100 GWh økt fornybarproduksjon, blir ikke realisert da grunnrenteskatten effektivt stopper prosjektene.