Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:855 (2019-2020)
Innlevert: 04.02.2020
Sendt: 04.02.2020
Besvart: 11.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Nav selv har opplyst at 10 700 kronisk syke stod helt uten en inntektssikring 6 måneder etter at de avsluttet sitt AAP løp i 2018. De fikk ikke sosialhjelp, ikke tiltakspenger eller var tilknyttet Kvalifiseringsprogrammet (dette ville ha kommet frem av statistikken).
Jeg spør derfor igjen, hvordan skal syke mennesker kunne forsikre seg mot et inntektsbortfall ved langvarig sykdom?

Begrunnelse

I mitt forrige spørsmål så svarte ikke statsråden direkte på spørsmålet, og jeg må få presisere at Nav selv har opplyst om at 10 700 mennesker står med nedsatt arbeidsevne og uten noen ytelse fra nav.

«Vi ser størst auke blant gruppa som står registrert med berre nedsett arbeidsevne seks månader etter dei sist fekk AAP. I overkant av 10 700 personar var registrert med nedsett arbeidsevne seks månader etter avgang i 2018.»

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/nyheter/stadig-faerre-far-arbeidsavklaringspengar
Karenstiden i folketrygdlovens §11-31 rammer hardt. Jeg har fått informasjon om at kronisk syke mister sin inntektssikring ofte over natten uten varsel og vedtak. De blir henvist til økonomisk sosialhjelp eller privat forsørgelse. De som har egne midler må først bruke opp dette, før de kan få økonomisk hjelp. Dette betyr at også flere må selge sine hjem. Private og offentlige pensjonsordninger stopper også opp når vedtaket fra nav uteblir.
Vi kan slå fast at inntekten er kr 0,-.
Vi snakker om syke mennesker som ikke har valget om å ta seg et arbeid, de har vært igjennom tiltak uten at dette har ført frem, KVP er for de aller fleste uaktuelt da det som oftest kreves 37,5 timer deltagelse i uken.
De fleste som går ut i karenstid er godt voksne mennesker på over 30 år og flere har vært i arbeidslivet i langt over 20 år. I underkant av 50 % av de som mister all sin inntekt har barn under 18 år. Dette er situasjon, og det er ut i fra dette jeg ber statsråden svare.
Jeg vil også gjøre statsråden oppmerksom på at de aller fleste som mister sin AAP og går inn i denne karenstiden ikke mottar noen oppfølging fra nav, selv om dette er lovpålagt. Jeg har fått opplyst at det er en stor svikt i nav her.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at det ikke er slik at alle de 10 700 personene som representanten Lerbrekk viser til sto uten inntektssikring seks måneder etter avgangen fra arbeidsavklaringspenger. De 10 700 er antallet som ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets publiserte statistikk sluttet å motta ytelsen i 2018 og som seks måneder etter var registrert i kategorien nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som fremdeles hadde behov for ekstra oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Hva slags inntekter de 10 700 hadde, framkommer ikke av denne statistikken. Gruppen er sammensatt og kan ha ulike offentlige livsoppholdsytelser eller være forsørget av familie eller andre. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid ikke statistikk over dette. Det foreligger heller ikke statistikk over hva slags ulike typer oppfølging personer i denne gruppen har.
En undersøkelse fra Arbeids- og velferdsetaten, publisert i Arbeid og velferd nr. 3/2019, viser imidlertid at av de som avsluttet arbeidsavklaringspenger i løpet av første halvår 2018 var det 2 900 personer som hadde "ingen registrert inntekt" seks måneder senere. Undersøkelsen viser at dette er 150-200 flere enn i samme halvår i 2015 og 2016. Ifølge undersøkelsen betyr "ingen registrert inntekt" at de ikke er å finne i Arbeids- og velferdsetatens registre, verken som arbeidstakere eller som mottakere av ytelse, herunder økonomisk sosialhjelp, og at dette for de fleste vil innebære å bli forsørget av ektefelle, annen familie eller leve på oppsparte midler
I sin begrunnelse for spørsmålet, frambringer representanten Lerbrekk noen kjennetegn ved den gruppen som berøres av en karensperiode etter folketrygdloven §11-31. Jeg er ikke kjent med grunnlaget for de opplysningene. Heller ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet kjenner til dette. Personer som er inne i en slik karensperiode etter ftrl. §11-31 har ikke noen særskilt registrering i etatens systemer som gjør at de kan identifiseres for uthenting til statistikk. Det foreligger derfor ikke konkret statistikk som sier noe om hvor stor denne gruppen er eller hvem de er. Direktoratet kan derfor heller ikke si noe om denne gruppens demografisk fordeling, tilknytning til arbeidslivet eller annet.
Ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra etaten utelukkende som følge av endringen i regelverket fra 1.1.2018. Alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging fra etaten. Alternative stønader til livsopphold kan være tiltakspenger, kvalifiseringsstønad eller økonomisk sosialhjelp.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål 744 (2019/2020) fra representanten Lerbrekk.