Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:774 (2019-2020)
Innlevert: 24.01.2020
Sendt: 27.01.2020
Besvart: 03.02.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Fra 01.01.2020 ble regionreformen iverksatt for fullt.
Hva vil kostnadene og konsekvensene være av å reversere regionreformen?

Begrunnelse

01.01.2020 trådte regionreformen i kraft og de resterende fylkene som ikke tidligere var slått sammen ble slått sammen. I senere tid har flere politikere på Stortinget åpnet for forslag om å reversere reformen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Flere fylkeskommuner har nylig gjennomført ressurskrevende sammenslåinger, og det er gjort et svært godt arbeid i fylkeskommunene for å håndtere disse prosessene.
Det er Stortinget som gjør vedtak om deling av fylker. Dersom Stortinget ønsker å dele ett eller flere fylker vil det være behov for å utrede, avklare og planlegge en lang rekke forhold, av både praktisk, juridisk og økonomisk art. Jeg vil kommentere noen forhold, men jeg understreker at dette ikke er en uttømmende liste over mulige kostnader og konsekvenser ved en ev. deling av ett eller flere fylker.
Det er vanskelig å tallfeste kostnader ved deling av ett eller flere fylker. Vi har ikke erfaring med å dele fylker, men i en slik prosess vil utgifter til IKT-systemer være en av kostnadsdriverne. Det vil også påløpe utgifter til endring av kommunenummer. Ved sammenslåing av fylker fastsettes nye kommunenummer til alle kommunene i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Departementet har utbetalt 225 millioner kroner for engangskostnader til fylkeskommunene som gikk sammen i regionreformen, som delvis kompensasjon for kostnadene ved sammenslåingsprosessene. Det er ikke regler i inndelingsloven om kompensasjon fra staten for engangskostnader ved ren deling av en kommune eller fylkeskommune. Ved grensejustering og deling av kommuner og fylker, følger det av inndelingsloven at det skal gjennomføres et økonomisk oppgjør, for å fordele rettigheter og plikter mv. Oppgjøret gjennomføres etter reglene i inndelingsloven kap. 5. Færre fylkeskommuner vil på lengre sikt kunne føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode. En deling av dagens fylkeskommuner vil redusere disse mulighetene for effektivisering. Dersom Stortinget vedtar at et fylke skal deles midt i valgperioden for fylkestinget, må det enten avholdes ekstraordinært valg til det nye fylkestinget, eller så må delingen tre i kraft først etter et ordinært valg. Neste fylkestingsvalg er i 2023. Det vil innebære ekstra kostnader dersom det skal avholdes ekstraordinære valg til fylkestingene. Utgangspunktet for å overføre oppgaver og virkemidler til fylkeskommunene, var større fylkeskommuner. Dersom Stortinget ønsker å dele sammenslåtte fylkeskommuner, endres denne forutsetningen, og oppgavefordelingen må vurderes på nytt. Vi må heller ikke glemme de mange tusen ansatte i fylkeskommunene og i statlige etater som har vært berørt av regionreformen. Jeg har stor forståelse for at det kan være krevende å stå i slike omstillingsprosesser. Dersom Stortinget vil dele en eller flere fylkeskommuner, vil dette på nytt skape krevende omstillingsprosesser for de ansatte.
Jeg mener det nå er viktig at vi ser framover, og at fylkeskommunene får ro til å tilby gode tjenester til beste for innbyggere og næringsliv.