Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:570 (2019-2020)
Innlevert: 16.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Besvart: 06.01.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hva hadde konsekvensene for Barne- og familiedepartementet og underliggende etater vært dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 17,7 og 7,2 millioner kroner?

Begrunnelse

Dette spørsmålet er en oppfølging av skriftlig spørsmål Dokument 15:467 (2019-2020) der det i svaret fremkommer hva den regnskapsførte bruken av konsulentbruken i staten utgjør for hvert departement. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått å kutte konsulentbruken i staten med henholdsvis 1 766 og 862 mill. kroner. Per 3. kvartal 2019 utgjør Barne- og familiedepartementets andel av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk 1 prosent. Dersom et slikt kutt ble gjennomført ville det innebære et kutt for Barne- og familiedepartementet på henholdsvis 17,7 og 7,2 mill. kroner.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Utgiftene til konsulentbistand i Barne- og familiedepartementet og i underliggende virksomheter per tredje kvartal var 57,3 mill. kroner. Dersom det forutsettes et tilsvarende forholdsmessig nivå på utgiftene også i fjerde kvartal, tilsvarer dette årlige utgifter til konsulentbistand på om lag 76 mill. kroner. De skisserte kuttene på 17,7 og 7,2 mill. kroner tilsvarer en reduksjon i nivået på henholdsvis 23,3 og 9,5 prosent.
En stor andel av konsulentbruken på Barne- og familiedepartementets område gjelder ekstern bistand til utvikling av programvare og IKT-systemer knyttet til pågående IKT-prosjekter i sektoren. Dette er i stor grad kompetanse som virksomhetene ikke selv innehar, og som de er avhengig av å kjøpe inn i markedet. Denne kategorien konsulenttjenester utgjorde om lag 56 pst. av utgiftene til konsulentbistand per tredje kvartal. Det meste av dette er knyttet til pågående IKT-prosjekter i Barne-, ungdoms- og familieetaten og i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
Eksempler på slike IKT-prosjekter er DigiBarnevern, som er et nasjonalt samarbeidsprosjekt som skal øke kvaliteten og effektiviteten i det kommunale barnevernet, og det pågående prosjektet med å utvikle digitale verktøy som skal gi økt tilgjengelighet til psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. De skisserte kuttene ville kunnet ført til forsinkelser i denne type IKT-prosjekter, noe som ville rammet innsatsen overfor barna tiltakene er rettet mot.
Jeg regner også med de skisserte kuttene ville ført til forsinkelser på andre områder. Dette gjelder blant annet utredningsarbeider i departementet og i de underliggende virksomhetene der det er behov for å kjøpe inn juridisk, økonomisk eller annen faglig bistand. Et annen viktig område der konsulentbistand benyttes er organisasjonsutvikling. Jeg regner derfor også med at de skisserte kuttene ville medført at planlagte organisatoriske tiltak ble utsatt eller ikke ble gjennomført.
En reduksjon i budsjettmidlene til konsulenttjenester vil også over tid kunne føre til at departementet og de underliggende virksomhetene i noen grad må erstatte bruken av konsulenter med faste ansatte. For oppgaver som er tidsavgrensede og krever spesialistkompetanse, vil en slik endring kunne innebære dårligere ressursutnyttelse.