Skriftlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:556 (2019-2020)
Innlevert: 13.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Besvart: 02.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Peter Frølich (H)

Spørsmål

Peter Frølich (H): Hva hadde konsekvensene for Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater vært dersom Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 125 millioner kroner og 158,9 millioner kroner?

Begrunnelse

Dette spørsmålet er en oppfølging av skriftlig spørsmål Dokument 15:467 (2019-2020) der det i svaret fremkommer hva den regnskapsførte bruken av konsulenter i staten utgjør for hvert departement. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått å kutte konsulentbruken i staten med henholdsvis 1 766 og 862 mill. kroner. Per 3. kvartal 2019 utgjør Justis- og beredskapsdepartementets andel av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk 9 prosent. Dersom et slikt kutt ble gjennomført ville det innebære et kutt for Justis- og beredskapsdepartementet på henholdsvis 125 millioner kroner og 158,9 millioner kroner.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: På grunn av avtale- og kontraktsforpliktelser, vil det ikke være mulig å kutte bruken av konsulenttjenester vesentlig på kort sikt. I første omgang ville derfor deler av de foreslåtte budsjettkuttene antakelig ha rammet andre driftsoppgaver i virksomhetene.
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke detaljert informasjon om den enkelte virksomhets planlagte bruk av konsulenttjenester i 2020, og svaret må derfor gis med klare forbehold. Konsulentbruk i justissektoren omfatter imidlertid hovedsakelig bruk av konsulenter til IKT-utvikling og -drift, til utredninger og kvalitetssikring av byggeprosjekter, samt noe til organisasjonsutvikling og revisjoner.
Utviklingsoppgaver innen IKT er tidsavgrensede, og bruk av konsulenter sikrer en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse ressursbruken til varierende oppgavemengde. Om det kuttes vesentlig i konsulentbruken, vil flere nødvendige digitaliserings-prosjekter måtte stanses eller utsettes. Flere virksomheter har avtaler med selskaper som yter IKT-tjenestene istedenfor å ha egne ansatte. På sikt vil reduksjon i kjøp av tjenester fra leverandørene føre til at virksomhetene må redusere ambisjonsnivået betydelig, eller rekruttere et stort antall ansatte til drift og utvikling av IKT. Det vil formelt gi mindre bruk av konsulenter, men vil samtidig gi varige driftskostnader til fast ansatte. Ved en slik strategi er det også risiko for at det må brukes betydelig mer midler på de samme oppgavene, siden konsulentene er spesialiserte innenfor den konkrete oppgaven de skal løse. Det er derfor ikke slik at de som ansettes fast i et prosjekt, kan gjennomføre det neste prosjektet som er av en helt annen karakter.
Flere av virksomhetene i justissektoren bruker konsulenter til prosjektering og gjennomføring av større prosjekter (for eksempel politiets beredskapssenter, nytt Agder fengsel, tinghus, nødnett etc.). Konsulentene bidrar til å sikre nødvendig kvalitet i arbeidet med konseptvalgutredninger (KVU) og kvalitetssikring (KS1/KS2) av beslutningsgrunnlaget. Dersom denne konsulentbruken reduseres, vil det kunne svekke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget og medføre utsettelser eller terminering av utredninger og prosjekter.
For 2020 har Stortinget etter forslag fra regjeringen vedtatt å sette i gang en rekke nye tiltak som er avhengig av innkjøp av konsulenttjenester for å kunne gjennomføres. Dette vil for eksempel gjelde rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsanstalt, forprosjektering av nytt Oslo fengsel, konseptvalgutredning for mobilbasert befolkningsvarsling, nød- og beredskapskommunikasjon, videreutvikling av elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS), Entry/Exit og Etias etc.