Svar
Bent Høie: Representantens spørsmål gjelder forhold som dels faller inn under mitt ansvarsområde og dels barne- og familieministerens ansvarsområde. Svaret er omforent med barne- og familieministeren.
Ansvaret for å ivareta den daglige omsorgen for et barn ligger i utgangspunktet til foreldre med foreldreansvar og som barnet bor fast hos jf. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 37. Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse går omsorgen for barnet over til barneverntjenesten, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 4-18. Fosterforeldrene skal utøve den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Omsorgsovertakelsen innebærer en begrensning i de biologiske foreldrenes foreldreansvar, fordi barnevernstjenesten overtar ansvaret for å ivareta den daglige omsorgen for barnet. De biologiske foreldrene beholder imidlertid et begrenset foreldreansvar for barnet også etter en omsorgsovertakelse. Et begrenset foreldreansvar innebærer at de biologiske foreldrene kan ta avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold som vergemål, valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn.
I helse- og omsorgstjenestelovgivningen er det fastsatt egne bestemmelser om hvilken kompetanse foreldre har til å samtykke til helsehjelp på vegne av barn, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) §§ 4-4 flg. Med "helsehjelp" menes "handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell", jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c. Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år, følger det av loven § 4-4 fjerde ledd at barneverntjenesten har rett til å samtykke til helsehjelp. Dette innebærer at barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse overtar foreldrenes kompetanse til å samtykke til helsehjelp på vegne av barnet.
I sin begrunnelse for spørsmålet viser representanten til at babyer skal ha blitt omskåret på private sykehus etter samtykke fra biologiske foreldre uten det daglige ansvaret for barnet, men uten støtte fra fosterforeldrene. Rituell omskjæring er regulert i lov 20. juni 2014 nr. 40 om rituell omskjæring av gutter. Inngrepet er i loven § 2 definert som "et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet". I lovens forarbeider, Prop. 70 L (2013-2014) Lov om rituell omskjæring av gutter m.m., er det på side 63 presisert at når denne type inngrep utføres etter medisinsk indikasjon, så skal dette falle utenfor loven. Slikt inngrep etter medisinsk indikasjon er å anse for "helsehjelp", jf. definisjonen av dette begrepet gjengitt ovenfor. Da vil helsepersonelloven og øvrig helse- og omsorgstjenestelovgivning komme direkte til anvendelse.
Av loven § 3 andre ledd fremgår at ved utførelse av rituell omskjæring "kommer helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven til anvendelse så langt de passer. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 kommer ikke til anvendelse".
I forarbeidene til denne bestemmelsen, jf. spesielle merknader på side 63, er det uttalt at
"rituell omskjæring vanskelig [kan] sies å være omfattet av helselovgivningens definisjon av "helsehjelp", noe som igjen har betydning for i hvilken utstrekning helsepersonellovens og pasient- og brukerrettighetslovens ulike bestemmelser skal komme til anvendelse."
Deretter uttales det blant annet på side 63 og 64:
"Når det gjelder rituelle omskjæringer som blir utført innenfor den private og offentlige helse- og omsorgstjenesten av helsepersonell, legger imidlertid departementet til grunn at personellet som hovedregel vil være underlagt helselovgivningen. Dette innebærer blant annet at helsepersonellovens bestemmelser om forsvarlighet (både knyttet til selve inngrepet og når det gjelder smertelindring og smitteverntiltak), taushetsplikt og dokumentasjon, vil komme til anvendelse. En rekke av pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser vil også komme til anvendelse, for eksempel bestemmelser om informasjon, samtykke, klageadgang og rett til innsyn i journal, se imidlertid lovforslaget § 8.
For å avklare eventuell tvil foreslås det i lovens § 3 andre ledd presisert at helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven skal komme til anvendelse så langt de passer ved utførelse av rituell omskjæring.
Det presiseres særskilt at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ikke skal komme til anvendelse. Hvordan et tilbud om rituell omskjæring skal organiseres overlates i stor grad til helse- og omsorgstjenesten selv å avklare. En særregulering av rituell omskjæring som loven innebærer, skal imidlertid ikke medføre at et tilbud om rituell omskjæring skjer på bekostning av andre pasienters lovfestede rett til helsehjelp eller at spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle andre lovpålagte krav eller plikter påvirkes."
I forarbeidene til loven er det altså presisert at rituell omskjæring av gutter ikke regnes som "helsehjelp" i helse- og omsorgstjenestelovgivningens forstand. Dette betyr at barneverntjenesten ikke overtar foreldrenes kompetanse til å samtykke til rituell omskjæring av gutter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd hvor det som nevnt fremgår at barneverntjenesten har rett til å samtykke til "helsehjelp" der hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år. Hvilken kompetanse barneverntjenesten har til å samtykke til denne type inngrep må således løses etter de alminnelige regler for hva de biologiske foreldrene fortsatt kan beslutte og hva som tilligger barneverntjenesten å beslutte. Rituell omskjæring av gutter er definert som et kirurgisk inngrep, hvor formålet er religiøst begrunnet. Som nevnt tidligere har biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse et begrenset foreldreansvar som innebærer at de kan ta avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, eksempelvis knyttet til religionsutøvelse. Det følger av dette at samtykke til rituell omskjæring av gutter under 18 år er en avgjørelse som ligger til det begrensende foreldreansvaret til de biologiske foreldrene.
For ordens skyld viser jeg til at det av lov om rituell omskjæring § 8 fremgår at rituell omskjæring av gutter under 18 år bare kan utføres etter "samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for gutten". I forarbeidene er det på side 66 blant annet uttalt til dette at
"(D)ersom begge foreldre har foreldreansvar, må begge foreldre samtykke til at det utføres rituell omskjæring. Rituell omskjæring er ikke en slik type inngrep at det vil være tilstrekkelig med samtykke fra kun én av foreldrene."