Skriftlig spørsmål fra Torleif Hamre (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:414 (2019-2020)
Innlevert: 28.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Besvart: 11.12.2019 av helseminister Bent Høie

Torleif Hamre (SV)

Spørsmål

Torleif Hamre (SV): Et mål for samhandlingsreformen var å redusere antall liggedøgn på sjukehus ved å overføre mer ansvar til kommunene. Som en konsekvens ser vi i dag at sjukehusene skriver ut svært sjuke, eller til og med døende pasienter.
Anerkjenner helseministeren at praksis med så tidlig utskriving av pasienter fra sjukehusene har gått for langt, og hva vil helseministeren i så fall gjøre for at menneskelige hensyn skal tillegges større vekt i vurderingene?

Begrunnelse

I det siste har vi hatt mange mediesaker om de store såkalte «dagbøtene» mange kommuner betaler for pasienter som blir liggende på sjukehus etter at spesialisthelsetjenesten har vurdert dem som utskrivningsklare. Den økonomiske sida av denne saken har jeg tatt opp flere ganger tidligere, blant annet i skriftlige spørsmål til helseministeren av 7.6.2019 og 27.11.2019 og i budsjettdebatten i Stortinget 27. november 2019. Men saken har i høyeste grad også menneskelig side. Mange sjuke mennesker i sårbare situasjoner opplever mye flytting fram og tilbake mellom sjukehus, kommunale mottaksplasser, hjem – og reinnleggelser. Ikke minst for eldre pasienter kan dette innebære store belastninger. Mye tyder på at overføringshastverket i mange tilfeller har blitt for stort.
I VG 28.11.2019 kan vi lese om at Bærum kommune rett og slett setter av betydelige beløp til «dagbøter» i sitt kommunebudsjett – ikke av mangel på egen mottakskapasitet, men for å kunne ta større menneskelige hensyn til kommunens innbyggere i en utsatt situasjon. Kommunalsjef for pleie og omsorg Morten Svarverud uttaler til avisa:

«Mange av disse pasientene er døende eller i livets siste fase. Hvis sykehuset mener at de kan dø i morgen eller i ambulansen fra sykehuset til sykehjemmet, da flytter vi dem ikke, med mindre de selv eller pårørende ønsker det. Vi lar dem bli på sykehuset og betaler for det.»

Dette er en prisverdig holdning fra Bærum kommunes side. Men kommuner som ikke er blant landets rikeste, vil kanskje ikke like enkelt kunne utvise samme grad av raushet. Og skal dette virkelig være et spørsmål om den enkelte kommunens økonomiske handlingsrom? Hvis kriteriene for utskriving tilsier at pasienter mot eget ønske skal kunne sendes ut «hvis sykehuset mener at de kan dø i morgen eller i ambulansen fra sykehuset til sykehjemmet», er det ikke da noe galt med kriteriene? Her kan jeg ikke forstå annet enn at åpenbare menneskelige hensyn ikke har fått nok plass i vurderingsgrunnlaget. Jeg vil derfor oppfordre helseministeren til å ta initiativ som kan sikre en rausere praksis ved sjukehusene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasienten skal være trygg på at overføring mellom helseinstitusjoner skjer innenfor forsvarlige rammer. Pasienten må være i en tilstand som muliggjør en verdig utskrivning, og nødvendige helseopplysninger skal følge med slik at pasienten kan få forsvarlig oppfølging.
I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 har regjeringen foreslått å etablere 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Regjeringen inngikk en avtale med KS om innføring av helsefellesskapene 23. oktober. Representanter fra sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere skal møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen og finne gode lokale løsninger.
Regjeringen og KS er enige om at helsefelleskapene må prioritere tjenestene til disse fire pasientgruppene: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.
Ordningen med kommunal betalingsplikt har hatt effekt. Derfor vil jeg ikke fjerne den nå. Men jeg er åpen for å vurdere dette hvis helsefellesskapene fungerer etter hensikten. I første omgang viderefører jeg satsene på dagens nivå.
Jeg har bedt Helsedirektoratet om å utrede hva som er en god utskrivningsprosess og foreslå eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår, blant annet i forskrift om utskrivningsklare pasienter, relevant veileder, styringsinformasjon, finansieringsordninger og digitale forutsetninger.
Ellers vil jeg oppfordre helseforetak og kommuner til å bruke de inngåtte samarbeidsavtalene aktivt. Hvis man bare aksepterer det som kommer fra den ene eller den andre, er det pasienten som taper til slutt.