Mona Fagerås (SV): Kan statsråden redegjørelse for hvorfor og hvordan departementet innførte en egen forskrift som påla leger og deres langtidssykemeldte pasienter å delta i forskning uten samtykke, og kan statsråden garantere at dette ikke feilaktig har skjedd i andre forskningsprosjekter?
Begrunnelse
NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, kom nylig med sterk kritikk av både Nav og Arbeidsdepartementets håndtering av et forskningsprosjekt om langtidssykemeldte pasienter (se NESH uttalelse SAK 2019-185 (REF. 2018-166)).
Forsøket hadde utgangspunkt i Sundvollen-plattformen til Solberg-regjeringen i 2013, hvor det ble formulert et krav om at «ingen skulle kunne sykemeldes mer enn 6 måneder av sin egen fastlege». Det resulterte i en tilleggsbevilgning i Statsbudsjettet 2014 (St. Prop. 93 S): «Det iverksettes derfor et avgrenset forsøk med ny medisinsk vurdering av annen lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding.»
I tillegg ble det høsten 2014 utlyst et eget FoU-prosjekt (heretter kalt Prosjektet) for å evaluere forsøket. Dette prosjektet ble utført av Uni Research Helse og hadde en kvantitativ og en kvalitativ del. Resultatene ble publisert i en vitenskapelig artikkel (2017) og i en sluttrapport (2018).
NAV ønsket å pålegge allmennleger og deres langtidssykemeldte pasienter å ta del i forsking – uten å måtte innhente samtykke. For å gi etaten lov til dette, lagde Arbeids- og sosialdepartementet rett og slett en egen forskrift for prosjektet.
NESH konkluderer med at dette er forskingsdeltakelse «under tvang». Både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet får sterk kritikk.
NESH mener denne praksisen bryter dette med idealet om en «armlengdes avstand» mellom politikk, forvaltning og forskning, og i praksis reiser det spørsmål om forskningens integritet og uavhengighet, som er en forutsetning for allmenhetens tillit både til forskningen og til kunnskapsbasert politikkutvikling mer generelt (jf. NESH 2016, del E, Oppdragsforskning).