Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:395 (2019-2020)
Innlevert: 26.11.2019
Sendt: 27.11.2019
Besvart: 05.12.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hva har statsråden gjort for å sikre at ansatte i statlig og kommunalsektor får oppfylt sine rettigheter til utvidet stilling som mertidsparagrafen gir dem?

Begrunnelse

Svært mange, og særlig kvinner, jobber ufrivillig deltid i Norge i dag. Mot høyresidens stemmer ble det i 2013 vedtatt rett til utvidet stilling jf det man faktisk jobber de siste 12 mnd. I for eksempel Tønsberg er Fagforbundet dyktige til å informere sine medlemmer om denne retten, men vi vet at det mange steder ikke er slik. Og mange arbeidsgivere informerer ikke sine ansatte om denne rettigheten.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Et av Regjeringens mål er å etablere en heltidskultur i arbeidslivet gjennom bekjempelse av ufrivillig deltid. Fortrinnsretten for deltidsansatte, som er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-3, gjelder generelt for hele arbeidslivet med unntak av statlig sektor. I staten er tilsvarende bestemmelse fastsatt i statsansatteloven § 13. Bestemmelsene i begge lover slår fast at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.
Fra 1. januar 2019 ble fortrinnsretten for deltidsansatte styrket ved at den nå også gjelder for del av en stilling. I tillegg er deltidsansattes rettigheter styrket gjennom arbeidsmiljøloven § 14-4 a, slik at ansatte kan ha rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Denne bestemmelsen, som gjelder tilsvarende i staten, innebærer at deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden.
Som ansvarlig for statens arbeidsgiverpolitikk, herunder for statsansatteloven og hovedavtalen, viser jeg til at det påhviler arbeidsgiverne i den enkelte statlige virksomhet å følge opp forpliktelsen om å forhindre ufrivillig deltid. Det er gitt informasjon om regelverket gjennom statens personalhåndbok, og arbeidsgiverne kan også få utfyllende veiledning om det statlige regelverket gjennom rådgivningstjenesten som Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har ansvaret for.
Når det gjelder omfang av deltid i staten, har jeg ikke nyere tallmateriale å vise til, men vil henvise til en undersøkelse som ble gjennomført som oppfølging av enighet mellom partene i hovedtariffoppgjøret i 2012. Da var man enige om å kartlegge bruken av uønsket deltid, og å foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltid. Denne undersøkelsen viste at omfanget av deltid i det statlige tariffområdet da var på om lag 16 % av alle ansatte. Arbeidsgruppen viste til at dette var vesentlig lavere enn sammenliknbare tall for hele arbeidslivet. Av rapporten fremgår det at bruken av deltid er ulik i ulike sektorer i staten. Bufetat hadde høy andel av deltid, mens det var få i politi, forsvar og kriminalomsorgen. Andelen deltid blant midlertidig ansatte var betydelig høyere enn blant dem som var fast ansatte, og de største gruppene deltidsansatte var kvinner i saksbehandlerstillinger og menn ansatt i høyskole/universitet/forskningssektoren.
For å øke bevisstheten om å redusere deltidsbruken, foreslo arbeidsgruppen flere tiltak. En viktig faktor er å gi informasjon til deltidsansatte om konsekvenser av deltid over tid. Videre ble det pekt på betydningen av å tilrettelegge og stimulere til heltidsarbeid etter perioder med deltid. Andre tiltak er å sikre dialog om heltid/deltid med de tillitsvalgte ved utlysning av stillinger, og at det gis informasjon til deltidsansatte ved utlysning av ledige heltidsstillinger. Til sist at det settes opp bemannings- og arbeidsplaner med utgangspunkt i heltidsstillinger, og at det gjøres vurderinger om at andre arbeidstidsordninger/endringer i grunnbemanning kan bidra til økt bruk av heltidsstillinger.
Når det gjelder kommunal sektor, viser jeg til at det er arbeidsgiverne i den enkelte kommune som må sørge for at relevante lover følges opp. Som part i tariffavtalene vil KS og Oslo kommune også ha et ansvar når det gjelder disse spørsmålene.
Jeg har også fått oversendt informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet om dette spørsmålet, og HOD viser til at helseregionene rapporterer månedlig til departementet på utviklingen, samt rapportering i årlig melding. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene er fra januar 2013 til januar 2019 redusert i alle helseregionene. Reduksjonen varierer fra 9,2 pst. til 18,6 pst. for de fire helseregionene. Da arbeidsmiljøloven § 14-3 ble innført i 2014, startet helseregionene i samarbeid med helseforetakene arbeidet med å utvikle retningslinjer, informasjonskampanjer og opplæring for ledere og tillitsvalgte om endringen i arbeidsmiljøloven.
De fleste helseforetakene har utviklet digitale personalhåndbøker som gir ledere og medarbeidere oversikt over tiltaksområder, og rettigheter som er knyttet direkte til lov og avtaleverk. Dette bidrar til opplysning og etterlevelse av rettigheter og plikter i arbeidsforhold. Tillitsvalgte er aktive pådrivere sammen med ledere for å bidra til høyere stillingsandeler.
Helseforetakene har gjort retningslinjene tilgjengelig for ansatte, hvor all deltid, både ønsket og uønsket, skal registreres i HR systemene. Her registreres også ansatte som ønsker hel stilling eller høyere stillingsprosent. Både ledere og ansatte kan ta ut rapporter som viser hvem som har rett til utvidet stilling.