Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:379 (2019-2020)
Innlevert: 22.11.2019
Sendt: 25.11.2019
Besvart: 03.12.2019 av helseminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Når vil statsråden komme til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, og hva mener må gjøres for bedre å hjelpe mennesker med tannhelseproblemer som følge av kreftbehandling?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen 22. november om en kreftsyk kvinne som måtte trekke 14 tenner, på Helfos regning, etter cellegiftbehandling. Utgifter til nye tenner får hun imidlertid ikke dekket av det offentlige. Helfo betalte for halvproteser, en løsning som ikke fungerte for kvinnen. Fra Helfo er det blitt bemerket at denne problemstillingen er et politisk spørsmål.
I forbindelse med behandlingen av et representantforslag om styrking av norsk tannhelse, Dokument 8:209 S (2017-2018), Innst. 39 S (2018-2019) gjorde Stortinget følgende vedtak (Vedtak 20):
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
• b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
• c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
• d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et enstemmig Storting foreslo at prioritering innen tannhelsefeltet skulle inngå i mandatet til utvalget som så på prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette utvalget, Blankholm-utvalget, leverte sin utredning i desember 2018. I debatten i Stortinget da Dok 8: 209 (2017-2018) ble behandlet, fremholdt jeg at de fleste av forslagene som er fremmet i Dok. 8-forslaget, hører hjemme i oppfølgingen av Prioriteringsutvalget. Det er varslet i regjeringsplattformen at det skal legges fram en stortingsmelding basert på NOU 2018:16, og jeg tar sikte på å legge frem en slik melding i løpet av 2020. En egen sak om tannhelse vil måtte bygge på kriterier og drøftelser i prioriteringsmeldingen.
Mange somatiske og psykiske sykdommer påvirker munn- og tannhelsen, og dårlig tannhelse kan på sin side føre til sykdom. Folketrygdens stønadsordning for tannbehandling er innrettet nettopp med det mål å omfatte medisinske tilstander og lidelser som har betydning for oral helse. Folketrygdens stønad til tannbehandling omfatter 15 ulike ordninger, og de aller fleste av disse omfatter medisinske tilstander som har betydning for munn/kjeve/tenner. Enkelte av ordningene er innrettet mot mer spesifikke odontologiske sykdommer eller tannutviklingsforstyrrelser. I tillegg er det særskilte ordninger ved ulykke og yrkesskade. I alt 517 000 personer over 20 år mottok folketrygdstønad til tannbehandling i 2017.
Kreftpasienter er blant de pasienter som mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. To av ordningene er spesielt innrettet mot krefttilstander og svulster som direkte påvirker munnhulen/kjeven. En særskilt ordning (innslagspunkt 3) omfatter munnhulekreft og svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionene for øvrig. En annen ordning (innslagspunkt 4) gir stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. For begge ordninger ytes stønad etter honorartakst. Om lag 2000 personer over 20 år mottok stønad til tannbehandling på grunnlag av svulster/kreft i munnhulen i 2017, mens om lag 14 000 mottok stønad til infeksjonsforebyggende tannbehandling.
Departementet gjør oppmerksom på at en av de store ordningene innenfor Folketrygdens stønad til tannbehandling er stønad på grunnlag av munntørrhet (innslagspunkt 10). Stønad til tannbehandling ytes etter dette kriteriet til en rekke pasienter med svært ulike diagnoser. I 2017 mottok 26 000 personer over 20 år folketrygdstønad til tannbehandling på grunnlag av munntørrhet. Deres diagnose registreres ikke i denne sammenheng, da det er dokumentasjon av selve munntørrheten som er sentralt for å gi tilskudd.
Et område som har gitt pasienter et bedre tilbud, er forsøksordningen med tannhelsetjenester i sykehus, som har pågått siden 2012. Formålet med forsøksordningen er å skaffe mer kunnskap om behovet for oral helsehjelp til pasienter innlagt ved sykehus. Ordningen er omtalt i statsbudsjettet for 2020, der jeg har foreslått en kunnskapsoppsummering fra denne ordningen.