Roger Magne Osen (A): Norge har ambisjon om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Men havbruksbransjen opplever at saksbehandlingsressursene ikke står i stil med det behovet bransjen har for en effektiv forvaltning av sine konsesjoner og tillatelser. Lange køer og dermed lang saksbehandlingstid medfører ineffektivitet og resulterer ofte i at produksjonene ikke kan optimaliseres.
Hva gjør statsråden for at blant annet Fiskeridirektoratet blir rigget for fremtidig ønsket vekst?
Begrunnelse
Stortingsmeldingen Verdens fremste sjømatnasjon, Sjømatmeldingen fra 2013 har følgende hovedmål:
«Norge skal gjennom en kunnskapsbasert og miljømessig bærekraftig forvaltning realisere potensialet som sjømatnasjon ved å øke verdiskapingen til beste for forbrukere, norsk økonomi samt bosetning og sysselsetting langs kysten. Økt produksjon og eksport av kunnskap og sjømat vil også styrke global matsikkerhet.»
Dette er senere fulgt opp med målsettinger om femdobling av verdiskapingen fra havet innen 2050. Dette er et ambisiøst, men etter min mening også et riktig mål. Det er derimot mange utfordringer som skal løses før en kan realisere dette målet fullt ut. Tilgang til areal, kontroll på lus, sykdom og rømming, samt tilgang til nye konsesjoner er noen av disse. Men også byråkratiets ressurser vil måtte styrkes for å nå denne målsettingen. Det rapporteres fra havbruksbransjen at allerede nå står saksbehandlingsressursene ikke står i stil med det behovet bransjen har for en effektiv forvaltning av sine konsesjoner og tillatelser. Lange køer og dermed lang saksbehandlingstid medfører ineffektivitet og resulterer ofte i at produksjonene ikke kan optimaliseres. En får dermed dårligere utnyttelse av konsesjonene en det en kunne ha hatt. Det blir fort store tall både i tonnasje og verdier når fisk eksempelvis må slaktes ut ved fire kg kontra fem kilo på grunn av manglende svar som følge av at ofte enkle endringssøknader ligger fast i saksbehandlingskøen.