Skriftlig spørsmål fra Roger Magne Osen (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:275 (2019-2020)
Innlevert: 10.11.2019
Sendt: 11.11.2019
Besvart: 15.11.2019 av fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik

Roger Magne Osen (A)

Spørsmål

Roger Magne Osen (A): Norge har ambisjon om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Men havbruksbransjen opplever at saksbehandlingsressursene ikke står i stil med det behovet bransjen har for en effektiv forvaltning av sine konsesjoner og tillatelser. Lange køer og dermed lang saksbehandlingstid medfører ineffektivitet og resulterer ofte i at produksjonene ikke kan optimaliseres.
Hva gjør statsråden for at blant annet Fiskeridirektoratet blir rigget for fremtidig ønsket vekst?

Begrunnelse

Stortingsmeldingen Verdens fremste sjømatnasjon, Sjømatmeldingen fra 2013 har følgende hovedmål:
«Norge skal gjennom en kunnskapsbasert og miljømessig bærekraftig forvaltning realisere potensialet som sjømatnasjon ved å øke verdiskapingen til beste for forbrukere, norsk økonomi samt bosetning og sysselsetting langs kysten. Økt produksjon og eksport av kunnskap og sjømat vil også styrke global matsikkerhet.»
Dette er senere fulgt opp med målsettinger om femdobling av verdiskapingen fra havet innen 2050. Dette er et ambisiøst, men etter min mening også et riktig mål. Det er derimot mange utfordringer som skal løses før en kan realisere dette målet fullt ut. Tilgang til areal, kontroll på lus, sykdom og rømming, samt tilgang til nye konsesjoner er noen av disse. Men også byråkratiets ressurser vil måtte styrkes for å nå denne målsettingen. Det rapporteres fra havbruksbransjen at allerede nå står saksbehandlingsressursene ikke står i stil med det behovet bransjen har for en effektiv forvaltning av sine konsesjoner og tillatelser. Lange køer og dermed lang saksbehandlingstid medfører ineffektivitet og resulterer ofte i at produksjonene ikke kan optimaliseres. En får dermed dårligere utnyttelse av konsesjonene en det en kunne ha hatt. Det blir fort store tall både i tonnasje og verdier når fisk eksempelvis må slaktes ut ved fire kg kontra fem kilo på grunn av manglende svar som følge av at ofte enkle endringssøknader ligger fast i saksbehandlingskøen.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Jeg er enig med representanten Osen i at det er mange utfordringer som skal løses før en kan utløse det fulle potensialet som ligger i fremtidens havbruk i Norge. Jeg er imidlertid ikke uten videre enig i at det er noen direkte sammenheng mellom økte ressurser til byråkrati og muligheten for å nå denne målsettingen.
Jeg er kjent med at saksbehandlingstiden for behandling av søknader i Fiskeridirektoratet for mange kan oppleves som lang. Men dette er et bilde som etter mitt syn bør nyanseres.
Saksbehandlingen av såkalte utviklingstillatelser har for mange vært opplevd som lang. Det er imidlertid grunn til å minne om at disse sakene ofte er svært omfattende og komplekse. Enkelte søknader har vært så omfattende at de er blitt levert på egen hard-disk. Fiskeridirektoratet er nå ferdig med førsteinstansbehandling av samtlige slike søknader, mens en rekke klager ligger til behandling, eller potensielt skal behandles, i departementet.
Jeg vil i denne forbindelse også fremheve den innsatsen som ble gjort av Fiskeridirektoratet i forbindelse med alge-dødeligheten som inntraff i Nord-Norge på forsommeren. Da viste Fiskeridirektoratet og dets ansatte en formidabel evne til å håndtere saker raskt, effektivt og ubyråkratisk. Dette gjaldt også andre etater som var involvert.
Fiskeridirektoratet har de siste årene prioritert akvakulturforvaltning, økt digitalisering og forenkling. Dette omfatter bl.a. utvikling av mest mulig rasjonelle IT- løsninger herunder fag- og saksbehandlingssystemer, registre og videreutvikling av digitale portaler for næringsutøverne som "Min side". Både saksbehandlingskapasitet og kompetanse er økt de siste årene i Fiskeridirektoratet, og nye arbeidsmetoder og teknologi tas i bruk for å forbedre arbeidsprosesser og oppgaveløsning.
Jeg mener at vi må søke å arbeide smartere i tiden som kommer, og ikke bare bevilge mer penger til byråkrati. Det må åpenbart foretas investeringer i smarte løsninger og infrastruktur som gjør det mulig også for etater som Fiskeridirektoratet å møte en digitalisert havbruksnæring. Dette arbeidet har begynt, og jeg har store forventninger til at Fiskeridirektoratet vil kunne bli en foregangsetat for den digitale forvaltningen.