Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:162 (2019-2020)
Innlevert: 25.10.2019
Sendt: 25.10.2019
Besvart: 01.11.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden redegjøre for Stortinget om status for pasientsikkerhetsarbeidet i helsetjenesten, og vil han fremme konkrete tiltak for å rette opp i den dårlige meldekulturen ved norske sykehus og sikre gode rapporteringssystemer, god ledelse og en åpenhetskultur som oppmuntrer til å rapportere uheldige hendelser slik at norske sykehus vil kunne lære av egne og hverandres feil?

Begrunnelse

Aftenposten skriver torsdag 24.oktober at 1163 pasienter fikk medhold av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i at de er feilbehandlet. Men bare én av tre saker var meldt inn i sykehusenes egne systemer for feil og avvik. I undersøkelsen til NPE fant man ut at 54 av de 134 dødsfallene som skyldtes behandlingssvikt, ikke var meldt internt. På tross av pasientsikkerhetskampanjer og regjeringens årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet som fremmes for Stortinget, står det altså svært dårlig til med meldekulturen i helsetjenesten og pasientsikkerheten. Det er et politisk ansvar å rette opp i, og det er viktig for Senterpartiet å få vite om regjeringen forstår alvoret og vil fremme konkrete tiltak for å endre på situasjonen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg vise til at de regionale helseforetakene har informert departementet om at det arbeides systematisk med å melde uønskede hendelser i alle helseforetakene i helseregionene, og at det er utviklet systemer for å melde fra om – og følge opp – uønskede hendelser slik at sykehusene kan lære av egne og hverandres saker.
Bakgrunnen for spørsmålet fra representanten Kjersti Toppe er rapporten som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utarbeidet i samarbeid med 16 helseforetak i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord. Bakgrunnen for undersøkelsen er en masteroppgave der samsvar mellom medholdssaker i NPE og hendelser meldt i avvikssystemet til St.Olavs hospital HF ble undersøkt. Jeg har bedt om innspill fra de regionale helseforetakene og bedt om en redegjørelse av hvordan helseforetakene følger opp rapporten fra NPE og hvilke tiltak som er iverksatt.
De regionale helseforetakene har informert departementet om at en ikke kan forvente fullt samsvar mellom medholdssaker i NPE og foretakenes egne avvikssystem. I noen saker har pasienten blitt behandlet på flere sykehus. I andre saker oppdager man skaden en tid etter behandlingen. Det er heller ikke sikkert at behandleren har oppfattet at det er skjedd noe feil, selv om NPE i ettertid har konkludert med at det har vært svikt i behandlingen.
Det er likevel ingen tvil om at 33 prosent samsvar er langt lavere enn det det burde være. I Helse Bergen viste stikkprøver de gjorde av NPE-medholdssaker for 2019 at ca. 40 prosent av hendelsene var meldt i det lokale avvikssystemet Synergi før NPE-saken ble mottatt. Av de resterende NPE-sakene (60 prosent) mener Helse Bergen at halvparten burde vært meldt til Synergi, mens det i de øvrige sakene syntes å være gode grunner til at de ikke ble meldt i Synergi.
Regionene melder om at funnene fra NPE-rapporten tas alvorlig både regionalt og lokalt. Helse Bergen har gjennomført et omfattende arbeid med å utvikle meldekulturen ved opplæring av ledere, forbedring av systemet Synergi, og etablering av flere lokale kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Foretaket melder i likhet med flere andre helseforetak om økning i antall meldte hendelser, at det hele tiden jobbes med at det skal være trygt å melde og at meldingene brukes til læring og forbedring.
Åpenhet om – og melding om – uønskede hendelser er grunnleggende i arbeidet med å forbedre pasientsikkerheten. Rapporten fra NPE er nyttig da den avdekker variasjon og gir helseforetakene mulighet for selv å finne ut hvorfor det er slik. Den gir også grunnlag for å lære av hverandre. Regionene har overfor departementet redegjort for at funnene i undersøkelsen er tatt opp i ulike felles fora innad i helseforetaket og på tvers av helseforetakene. Funnene har også bidratt til tiltak for å inkludere informasjon fra NPE-saker og pasientrapporterte hendelser bedre i det systematiske arbeidet med pasientsikkerhet. I Helse Sør-Øst RHF har de regionale retningslinjer for håndtering av uønskede hendelser og tilgjengeliggjøring/publisering av uønskede hendelser.
Jeg mener Regjeringen har gjort mye for å legge til rette for bedre pasientsikkerhet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring forutsetter at helseforetakene har systemer som fanger opp uønskede hendelser og risikoområder, og bruker dette som grunnlag for å bedre pasientsikkerheten. Lokale melde- og avvikssystem er her en sentral kilde. Helseforetakene har også flere kilder som grunnlag for praktisk forbedringsarbeid. Innfallsvinkelen til sakene er ulike og årsaksforholdene ofte komplekse, men flere av helseforetakene jobber nå med å se hvordan de kan se de ulike kildene mer i sammenheng og identifisere årsaksforhold som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid.
Sykehuset i Stavanger har for eksempel siste året jobbet med en foretaksoverbyggende risikoanalyse basert på alle tilgjengelige kilder som eget avvikssystem, NPE-saker, tilsynssaker, pasient- og brukerombud m.fl. for å oppnå større forståelse av egne risikoområder i tråd med ny forskrift og egne ambisjoner om "null-toleranse".
Meldeportalen "Én vei inn" etableres i år for å gjøre det enklere å melde hendelser til de ulike melde- og varselordningene. Dette vil også bidra til å unngå dobbeltrapportering og forebygge underrapportering.
Meldeordninger er avhengig av en god meldekultur. Å oppfylle informasjonsplikt overfor pasienter og pårørende etter uønskede hendelser fordrer åpenhet, ærlighet og gode prosesser. Gjennom medarbeiderundersøkelsen ForBedring har helseforetakene fått et verktøy for å kartlegge og forbedre arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. God pasientsikkerhetskultur identifiseres i undersøkelsen som at uønskede hendelser blir meldt, at det er trygt å melde og snakke åpent om hendelser som har eller kunne skjedd for å lære av dem. Hele 79 prosent av alle som jobber i helseforetakene svarte på undersøkelsen i 2019. I alt 83 prosent svarte at de er litt eller helt enig i at de melder om hendelser og avvik som kunne eller har ført til skade på pasient.
Alle helseforetak har siden 2010 kartlagt omfang av pasientskader ved bruk av journalgranskningsmetoden GTT. I 2018 var 11,9 prosent av pasientoppholdene i somatikken forbundet med en pasientskade, mens andelen har ligget stabilt på ca. 14 prosent siden 2012. Tallet gir likevel ingen grunn til å slappe av da enhver pasientskade er en skade for mye, og det er et kontinuerlig arbeid å redusere og forebygge pasientskader. Nordlandssykehuset har, etter resultatene fra NPE-gjennomgangen analysert de samme pasientoppholdene ved bruk av automatisert GTT-kartlegging. Ved bruk av metoden GTT ble 75 prosent av medholdssakene gjenfunnet, og det var tydelig samsvar mellom alvorlighetsgraden i NPE-saken og i GTT-analysen. Kvalitetsregistre er en annen kilde til informasjon om resultat av behandling som trekkes frem av helseforetakene.
Det foregår mye godt arbeid med pasientsikkerhet lokalt som andre kan lære av. I foretaksprotokollen for 2019 fikk regionene i oppdrag å sikre bedre opplæring i risikostyring og påse at hvert helseforetak identifiserer minst ett område der foretaket har gode resultater eller stor fremgang, og minst to områder der det har svake resultater/høy risiko. De skal i tillegg synliggjøre hvilke faktorer som har bidratt til god måloppnåelse, og hvordan kunnskapen kan brukes til å bedre måloppnåelsen på andre områder. På områder med dårlig måloppnåelse skal de utarbeide tiltaksplan og vurdere hva man kan lære av andre helseforetak med bedre måloppnåelse. Som ledd i oppfølgingen arrangerer regionene i november 2019 et seminar om dette som jeg skal delta på.
Avslutningsvis vil jeg vise til at helseregionene og helseforetakene har ansvaret for å gjennomføre systematisk forbedringsarbeid med pasientsikkerhet og for å understøtte et godt klima for å kunne melde fra når uønskede hendelser finner sted. Dette er et ansvar som både ledere og medarbeiderne i sykehusene må ta.
For å sikre videreføring av arbeidet fra pasientsikkerhetsprogrammet og en fortsatt målrettet og samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten - i tråd med internasjonal kunnskap - har Helsedirektoratet i samarbeid med aktørene i tjenesten utgitt Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023). Planen skisserer tiltak på fire sentrale områder: ledelse og kultur, kompetanse, nasjonale satsinger på risikoområder, samt systemer og strukturer for å følge med på pasientsikkerhet over tid. De fire områdene setter retningen for tjenesten. Operasjonalisering og gjennomføring skjer av ansvarshavende aktører hver for seg og sammen. Helsedirektoratet har ansvaret for å sikre nasjonal overbygning for arbeidet i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten, relevante myndigheter og organisasjoner, samt ivareta funksjonen til et nasjonalt kompetansemiljø. Dette innebærer blant annet at Helsedirektoratet sørger for samordnet innsats, bidrar til læring på tvers og til å bygge kompetanse i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, samt at merkevaren «I trygge hender 24/7» fra pasientsikkerhetsprogrammet videreføres.