Skriftlig spørsmål fra Jorid Juliussen Nordmelan (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:56 (2019-2020)
Innlevert: 09.10.2019
Sendt: 10.10.2019
Besvart: 21.10.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Jorid Juliussen Nordmelan (A)

Spørsmål

Jorid Juliussen Nordmelan (A): Vil kommunene få nok penger i 2020 til å følge opp bemanningsnormen og pedagognormen, uten at de må kutte i andre tjenester?

Begrunnelse

Statsbudsjettet regjeringen har presentert for 2020 vil innebære den laveste veksten i frie midler for kommunene som er presentert på 15 år. Dette kommer etter at den årlige budsjettundersøkelsen for kommunene (fra KS i 2018) viser at et flertall av kommunene forventet at utgiftene ville øke mer enn inntektene i år. En av årsakene som trekkes frem er overføring av nye oppgaver og krav til kommunene som ikke fullfinansieres. 80 % mener de ikke får nok penger til å fullføre bemanningsnormen og pedagognormen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Veksten i frie inntekter vil gi kommunesektoren økt handlingsrom i 2020. Etter at økte demografi- og pensjonskostnader (450 mill. kroner) og satsinger innenfor veksten i frie inntekter (550 mill. kroner) er trukket fra veksten i frie inntekter, har kommunesektoren et handlingsrom på 0,3 mrd. kroner. Dette er noe mindre enn de senere årene. Dette må ses i lys av behovet for å holde igjen på utgiftsveksten i offentlig sektor når det går godt i norsk økonomi. Jeg vil også peke på at skatteanslaget for kommunesektoren i 2019 ble oppjustert med 1 ~ mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett og med ytterligere 4,9 mrd. kroner i statsbudsjettet. Kommunesektoren har hatt meget gode driftsresultater de senere årene, og antall kommuner i ROBEK er rekordlavt. Kommunesektoren har derfor et godt økonomisk fundament ved inngangen til 2020.
Det ble innført en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm i barnehagen fra 1. august 2018. Kunnskapsdepartementet beregnet kostnadene på samme måte som andre oppgaveendringer i kommunene, nemlig ved å ta utgangspunkt i merbehovet i kommunesektoren samlet sett (netto merutgifter i makro). Kompensasjon til skjerpet pedagognorm ble gitt gjennom rammetilskuddet og fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Bemanningsnormen var i gjennomsnitt allerede oppfylt og finansiert i de kommunale barnehagene på nasjonalt nivå ved innføringen av normen. Private barnehager mottar i gjennomsnitt samme bevilgning som kommunale barnehager, og regjeringen mener derfor at bemanningsnormen er fullfinansiert. Regjeringen innførte i tillegg et midlertidig øremerket tilskudd til bemanningsnorm i perioden 2018-2020 for å styrke innføringen av normen i små private og kommunale barnehager i kommuner som ikke oppfylte normen.
Som ved enhver oppgaveendring som finansieres gjennom rammetilskuddet, vil det for den enkelte kommune ikke nødvendigvis være fullstendig samsvar mellom kompensasjonen isolert sett og utgiftsøkningen. Dette vil imidlertid jevne seg ut når man ser ulike endringer i rammetilskuddet i sammenheng over tid.