Bjørnar Moxnes (R): Hva er statsrådens meninger om at det statlig eide Bring ved å opprette en ny avdeling i Polen med polsk lønnsnivå bidrar til å presse ned lønninger i transportbransjen, utkonkurrere norske transportarbeidere og -selskaper, samt motarbeide statlige mål om at økt andel av godstrafikken skal tas på bane og sjø, og hva vil statsråden gjøre for å få Bring til å bidra til å oppfylle disse målsettingene?
Begrunnelse
Siden 1990-tallet har det vært klare politiske målsettinger om å få en økt andel av godstrafikken over fra vei til sjø og bane. Dette har man ikke lykkes med, og godstrafikk på vei tar en stadig større andel. Det betyr at klimagassutslippene fra godstrafikken øker, stikk i strid med behovet for rask reduksjon av klimagassutslipp for å nå målene i Paris-avtalen. I tillegg har økt godstrafikk på vei en rekke andre samfunnsmessige negative konsekvenser inkludert stor slitasje på veier, lokal luftforurensing og støy, og økt fare for trafikkulykker.
I en undersøkelse fra TØI i 2015 kommer det frem at 69 % av 600 intervjuede transportaktører som velger veitransport over transport til sjø gjør dette på grunn av pris, frekvens eller en kombinasjon av disse. Andelen gods på bane har også gått betraktelig ned de siste årene, og aktørene for gods på bane i Norge har varslet at det er fare for at all virksomhet må legges ned. Siden 2015 har også prisene for veitransport gått ytterligere ned, i stor grad knyttet til lavere lønninger, dårligere arbeidsforhold og omfattende bruk av sosial dumping.
Riksrevisjonen konkluderte i Dokument 3:7 (2017–2018) med at staten har gjennomført for få tiltak for å oppnå målene om overføring av gods fra vei til sjø og bane, og at det har blitt lagt bedre til rette for arealer til tilbydere og brukere av transport langs hovedveinettet enn ved havner og jernbaneterminaler. Det er vanskelig å ha tiltro til at regjeringen mener alvor med målsettingene sine når selv statlig eide selskaper motarbeider disse gjennom kreative forretningsmodeller og lønnsdumping.