Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2240 (2018-2019)
Innlevert: 03.09.2019
Sendt: 03.09.2019
Besvart: 16.09.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Vil helseministeren gi Akupunkturforeningen anledning til å fremme en ny autorisasjonssøknad for akupunktører som helsepersonell?

Begrunnelse

7. desember 2018 sendte Akupunkturforeningen en forespørsel der de ba om lov til å levere en ny autorisasjonssøknad. Denne forespørselen opplyser de at de ikke har fått svar på, selv om de også gjorde en ny henvendelse 29.juli 2019.
Kjersti Toppe (Sp) stilte et lignende skriftlig spørsmål den 26.oktober 2015. Der svarte helseministeren blant annet at:

«Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte i brev av 3. juli 2014 med at vi ikke fant grunn til å autorisere akupunktørene i henhold til helsepersonelloven og at vi derfor heller ikke ville sende på høring forslag om å autorisere personellgruppen. I tillegg til anmodningen om å inkludere akupunktører i helsepersonellovens autorisasjonsordning, hadde departementet til vurdering anmodning om autorisasjon for tolv andre personellgrupper. Disse gruppene var osteopat, musikkterapeut, hudpleier, logoped, audiopedagog, genetisk veileder, homøopat, naprapat, barnevernspedagog, sosionom, ernæringsfysiolog og manuellterapeuter. Departementet kom til at heller ingen av disse gruppene burde gis autorisasjon etter helsepersonelloven.»

Videre konkluderte helseministeren med at:

«Under henvisning til den korte tid som har gått siden ovennevnte konklusjon, sammenholdt med den vurdering og begrunnelse som lå til grunn for konklusjonen, kan jeg ikke se at det skulle være grunn til noen fornyet vurdering av dette spørsmålet nå.»

Da helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling 11S til statsbudsjettet for 2019, avga en samlet komite følgende merknad:

«Komiteen mener at helse- og omsorgstjenestene i kommunene kontinuerlig må moderniseres og styrkes, og at det må jobbes for et mangfoldig, helhetlig og sammenhengende tilbud tilpasset den enkeltes behov. Komiteen mener derfor det kan være grunn til å gjøre en ny vurdering av hvorvidt naprapater og osteopater bør gis autorisasjon.»

Spørsmålet om autorisasjon for naprapatene og osteopatene ble behandlet parallelt med akupunktørene. En samlet helse- og omsorgskomite har nå altså oppfordret til en ny vurdering for disse to gruppene.

Siden 2008 har Norge hatt en NOKUT-godkjent bachelorgrad i akupunktur. Akupunktur er også tatt i bruk ved mange norske sykehus, og flere nasjonale retningslinjer anbefaler behandling med akupunktur. Det skjer imidlertid enkelte uønskede hendelser ved behandling med akupunktur, der lungepunktering er noe av det mest alvorlige. I 2015 døde også en 64 år gammel mann, der fylkeslegen i Oslo og Akershus i ettertid konkluderte med at den infeksjonen pasienten fikk i hånden mest sannsynlig skyldtes akupunkturbehandlingen. Akupunkturforeningen opplyser at Norge i dag er et av de landene i Europa med dårligst regulering av akupunktur, og at hvem som helst kan behandle pasienter med nåler og kalle det for akupunktur, uten at det stilles krav til utdanning.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For ordens skyld gjør jeg innledningsvis oppmerksom på at Stortingets president er informert om at det dessverre har vært nødvendig å besvare dette spørsmålet noe senere enn den ordinære svarfristen for skriftlige spørsmål.
Som det vises til i representantens begrunnelse for spørsmålet fikk akupunktørene avslag på sitt tidligere ønske om å bli autorisert i henhold til helsepersonelloven ved departementets brev av 3. juli 2014. I mitt svar 3. november 2015 på skriftlig spørsmål nr. 107 av 23. oktober 2015 fra representanten Toppe redegjorde jeg for behandlingen av denne saken i 2014. Når det gjelder den begrunnelse som der ble anført for å ikke autorisere akupunktørene, viste jeg blant annet til at det i departementets brev fra 2014 ble redegjort for helsepersonellovens autorisasjonsordning og vilkårene for å autorisere nye personellgrupper, herunder at spørsmålet om hvorvidt det skal gis autorisasjon etter helsepersonelloven blant annet vil bero på en hensiktsmessighetsvurdering. Jeg viste til at ingen personellgrupper har noe rettskrav på å få autorisasjon og at dette gjelder selv om vilkårene som eksplisitt fremgår av helsepersonelloven § 48 fjerde ledd hevdes å være oppfylt. Når det gjaldt den konkrete begrunnelsen for å ikke foreslå autorisasjon av akupunktørene, gjenga jeg følgende fra departementets brev av 3. juli 2014:

"Når det gjelder direktoratets konkrete vurdering og begrunnelse vises det til deres første vurdering av 27. mars 2012. Det vises også til direktoratets andre vurdering av 5. november 2012 hvor direktoratet, etter å ha vurdert en rekke innspill, presiseringer og ny dokumentasjon fra Akupunkturforeningen, har opprettholdt sin første vurdering og tilråding.
Etter en helhetsvurdering slutter departementet seg i all hovedsak til direktoratets vurdering av autorisasjonsanmodningen fra Akupunkturforeningen og tilråding om ikke å inkludere akupunktørene i helsepersonellovens autorisasjonsordning. Departementet ser imidlertid at det på enkelte punkter er ulik oppfatning mellom Akupunktørforeningen og direktoratet når det gjelder de ulike vurderingskriteriene som er relevant for autorisasjonsspørsmålet, og særlig når det gjelder vurderingen av om de ulike vurderingskriterier eller vilkår er oppfylt eller ikke. Vi ser også at en litt annerledes vekting av enkelte argumenter kan gjøre autorisasjonsspørsmålet mer åpent for noen av de gruppene som direktoratet har vurdert. Departementet kan likevel ikke se vesentlige faglige argumenter som skulle tilsi behov for å overprøve direktoratets vurdering av autorisasjonsanmodningen fra Akupunkturforeningen. Departementet er derfor av den oppfatning at akupunktørene ikke oppfyller de nødvendige kriteriene for autorisasjon som følger av helsepersonelloven.
Det vises til at hensynet til pasientsikkerhet vil være ivaretatt selv om akupunktørene ikke inkluderes i helsepersonellovens autorisasjonsordning, idet helsepersonelloven uansett vil komme til anvendelse overfor personell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten og yter helsehjelp. For personell som arbeider utenfor helse- og omsorgstjenesten vil brukernes sikkerhet og forbrukervern bli ivaretatt innenfor de rammer som følger av lov om alternativ behandling av sykdom.
Det skjer allerede i dag et utstrakt samarbeid mellom autorisert og ikke-autorisert personell ved ytelse av helsehjelp. Selv om det i fremtidens helse- og omsorgstjeneste fortsatt vil være viktig med sterke fagprofesjoner, kan det også være behov for kompetanse som dagens profesjoner i liten grad innehar. Det dukker jevnlig opp nye grupper som ønsker autorisasjon, men en utvikling mot stadig nye autoriserte grupper kan innebære risiko for en mer fragmentert og profesjonsdelt helse- og omsorgstjeneste. Dette tilsier en forholdsvis restriktiv praksis når det gjelder å innlemme nye personellgrupper i autorisasjonsordningen.
Departementet vil også påpeke at selv om de europeiske landene har mange likheter når det gjelder hvilke behandlingsformer/personellgrupper som er offentlig godkjent eller autorisert, er det også flere ulikheter. Dette kan ha historiske eller tradisjonsbundne årsaker eller skyldes ulikheter i de offentlige godkjenningsordningene. Det at en personellgruppe eller behandlingsform har autorisasjon eller offentlig godkjenning i et annet europeisk land, er derfor i seg selv ikke noe avgjørende argument for at personellgruppen skal gis autorisasjon også i Norge. Departementet viser i den forbindelse også til at man i EU nylig har tatt initiativ for å bremse en utvikling mot stadig godkjenning av flere yrker i henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, blant annet fordi dette medfører økt byråkrati og administrative kostnader.
Departementet vil også vise til at autorisasjonsanmodningen fra akupunktørene gjelder personell som tilbyr alternativ behandling. I norsk offentlige helse- og omsorgstjeneste har man tradisjonelt operert med et skille mellom på den ene siden helse- og omsorgstjenester og helsepersonellgrupper som har en ”skolemedisinsk” forankring, og på den andre side alternative behandlingsformer og behandlere. Dette skillet er også lagt til grunn i gjeldende lovgivningen. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen regulerer tjenester og personellgrupper som gjennom sin utdanning har en ”skolemedisinsk” forankring, mens lov om alternativ behandling regulerer helserelaterte tjenester som ikke er å anse for helsehjelp i henhold til helsepersonelloven.
Med ”skolemedisin” forstås grovt sett den kunnskap og yrkesaktivitet som er basert på en biomedisinsk forståelsesmodell og som ligger til grunn for den helsefaglige kunnskap som benyttes av autorisert helsepersonell. Skolemedisinen bygger på vestlig naturvitenskap og kravet om at behandling/effekt av behandling skal være dokumentert, enten gjennom vitenskapelig forskning eller erfaringsbasert systematisert kunnskap, står svært sentralt. Med alternativ behandling menes i stor grad behandling som bygger på et annet teoretisk grunnlag enn ”skolemedisinen”. Gjennomgående skiller mange av disse behandlingene seg fra skolemedisinen når det gjelder sykdomslære, forklaring av sykdommers årsak og behandlingsprinsipper for ulike sykdommer. Kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder forklarings-/virkningsmodellene for behandlingsformene og når det gjelder behandlingsformenes effekt, er varierende og i mange tilfeller mangelfullt vurdert i forhold til den standard man har bygget skolemedisinen og den ordinære helsetjenesten på. Slik departementet vurderer det, er dette et argument som også taler mot å imøtekomme ønsket fra akupunktører om å bli omfattet av helsepersonellovens autorisasjonsordning."

I forlengelsen av dette uttalte jeg i mitt svar av 3. november 2015 på representanten Toppes spørsmål:

"Under henvisning til den korte tid som har gått siden ovennevnte konklusjon, sammenholdt med den vurdering og begrunnelse som lå til grunn for konklusjonen, kan jeg ikke se at det skulle være grunn til noen fornyet vurdering av dette spørsmålet nå."

Representanten Mørland viser i sitt spørsmål til denne tidligere saksbehandlingen av anmodning om autorisasjon for akupunktørene og det vises deretter til at en samlet helse- og omsorgskomiteen i sin innstilling 11 S til statsbudsjettet for 2019, avga følgende merknad:

"Komiteen mener at helse- og omsorgstjenestene i kommunene kontinuerlig må moderniseres og styrkes, og at det må jobbes for et mangfoldig, helhetlig og sammenhengende tilbud tilpasset den enkeltes behov. Komiteen mener derfor det kan være grunn til å gjøre en ny vurdering av hvorvidt naprapater og osteopater bør gis autorisasjon."

Representanten viser deretter til at spørsmål om autorisasjon for naprapatene og osteopatene tidligere har blitt behandlet parallelt med akupunktørene og at en samlet helse- og omsorgskomite nå altså har oppfordret til en ny vurdering for disse to førstnevnte gruppene.
Når det konkret gjelder autorisasjonsanmodning fra osteopatene og naprapatene ble disse ved departementets brev av 10. april 2019 oversendt Helsedirektoratet for vurdering. Direktoratet har fått frist til 4. november 2019 for å vurdere disse, samt anmodninger fra ytterligere tre andre personellgrupper som også ønsker autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Disse tre personellgruppene er logopedene, paramedics/paramedisinerne og ortopediteknikerne. For naprapatene, osteopatene og logopedene vil Helsedirektoratets oppdrag for en stor del dreie seg om en fornyet vurdering basert på endringer som har skjedd siden 2014, hvor også disse fikk avslag på anmodning om autorisasjon, herunder gjennomgå og vurdere ny dokumentasjon som disse har fremlagt. For paramedics/paramedisinerne og ortopediteknikerne innebærer oppdraget i større grad en ny vurdering. Av oversendelsen fremgår at når direktoratets vurdering foreligger vil denne bli oversendt berørte organisasjoner for eventuelle kommentarer og ytterligere innspill. Basert på slike innspill, og eventuelt behov for ytterligere vurdering fra direktoratets side, vil departementet ta endelig stilling til videre oppfølging av autorisasjonsanmodningen for disse gruppene.
Når det gjelder anmodningen om autorisasjon for akupunktørene, er denne fortsatt til vurdering i departementet og det tas sikte på å konkludere i denne saken om kort tid. Dersom akupunktørene ikke har fått slik informasjon, beklager jeg dette. Når departementet har valgt en annen saksbehandling for denne personellgruppen skyldes dette at anmodningen om autorisasjon fra akupunktørene er i en litt annen kategori enn de autorisasjonssøknader som nå er til vurdering i Helsedirektoratet. Jeg viser i den forbindelse særlig til mitt ovennevnte svar av 3. november 2015 på skriftlig spørsmål nr. 107 av 23. oktober 2015 fra representanten Toppe, og den til dels prinsipielle begrunnelse for å ikke autorisere akupunktørene i henhold til helsepersonelloven som der fremgår, jf. ovenstående gjengivelse.