Skriftlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2199 (2018-2019)
Innlevert: 29.08.2019
Sendt: 29.08.2019
Besvart: 29.08.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Peter Frølich (H)

Spørsmål

Peter Frølich (H): Gir opplæringsloven fylkeskommunene og/eller de videregående skolene adgang til å hindre ytringer som tar til orde for å endre lover/fjerne straffebud, som for eksempel Unge Venstres kampanje for legalisering av cannabis, i forbindelse med skolevalgene?

Begrunnelse

Unge Venstre har blitt forhindret i å dele ut materiell som argumenterer for å legalisere cannabis. Dette er tilsynelatende gjort i samspill mellom politi i tjeneste og skoler/ fylkeskommuner, under henvisning til opplæringsloven.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg vil innledningsvis peke på ytringsfriheten som grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for vårt demokratiske system. Den er vernet både av en egen bestemmelse i Grunnloven og av bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Politiske ytringer har et særlig sterkt vern. Det er ingen løsning å forby ytringer som vi ikke liker. Vi må heller møte slike ytringer med motytringer. Jeg er ikke enig i budskapet i Unge Venstres kampanje, men jeg mener like fullt at det er deres fulle rett å ytre budskapet.
Opplæringsloven gir ikke fylkeskommunene plikt eller adgang til å skjerme elevene mot den type ytringer vi her snakker om. Riktignok har loven en bestemmelse i § 9-6 om forbud mot reklame. Etter denne bestemmelsen skal skoleeier hindre at elever blir utsatt for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd eller verdier, blant annet på skolens område. Bestemmelsen kan også omfatte politisk reklame, men den er ikke til hinder for at politiske partier fremmer sine synspunkter på skolens område i forbindelse med skolevalg. Tvert imot er politiske partier nå i anledning kommunevalget invitert til skolene for å gjennomføre skolevalg. I dette ligger en invitasjon til å gjøre rede for sine politiske synspunkter gjennom debatter, valgtorg og utdeling av valgmateriell. Utgangspunktet må da være at partiene står fritt til å fremme de sakene og synspunktene de ønsker. Jeg legger til grunn at slike skolevalg blir gjennomført på en god og forsvarlig måte ved alle videregående skoler, i tråd med anbefalinger gitt av Utdanningsdirektoratet.
Jeg mener det er viktig at barn og unge får en god innføring i ytringsfrihet og demokrati. Hvis skoleeier går inn og legger begrensninger på partienes argumentasjon og symbolbruk, vil det kunne ha motsatt effekt. Det går selvfølgelig en grense ved ulovlige ytringer. Jeg kan heller ikke utelukke at det i særlige tilfeller kan være aktuelt å begrense ytringer som ikke er ulovlige, men som f.eks. er sterkt støtende. Terskelen for å begrense politiske ytringer er høy, og jeg kan ikke se at fylkeskommunene har grunnlag for å hindre Unge Venstre i å fremføre sine synspunkter om legalisering av cannabis i forbindelse med skolevalget.
Jeg ser at enkelte også har trukket fram barnekonvensjonen som grunnlag for å stanse denne typen politiske ytringer. Det er riktig at barnekonvensjonen har en bestemmelse som pålegger statene å treffe egnede tiltak for å beskytte barn mot ulovlig bruk av narkotika. I dette tilfellet gjelder det et ungdomsparti som argumenterer for at bruk av cannabis ikke bør være ulovlig. Barnekonvensjonen pålegger ikke staten å stanse eller beskytte barn mot denne typen politisk argumentasjon. Når det er sagt, vil jeg samtidig understreke at jeg selvsagt sterkt støtter det gode og holdningsfremmende arbeidet som gjøres på norske skoler for å hindre bruk av rusmidler blant barn og unge.