Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2194 (2018-2019)
Innlevert: 28.08.2019
Sendt: 29.08.2019
Besvart: 05.09.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Mener statsråden avslaget er i tråd med stortingsvedtaket, og hvis ikke, hva vil kreves for at uttak kan skje i tråd med vedtaket, og kan statsråden beskrive hvilke tiltak man ser for seg i prøveprosjektet, for å løse den pågående skadesituasjonen og begrense skadevirkningene dersom ny søknad om fellingstillatelse avslås?

Begrunnelse

Det vises til Dokument nr. 15:2045 (2018-2019), hvor statsråden i sitt svar sier følgende:

«Forslaget innebærer at det i to avgrensede prosjektområder på Fosen og i Troms kan tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Forutsetningen er at det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område. Det foreslås også at det kan gis skadefellingstillatelser knyttet opp mot et bestemt område og tidspunkt, uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»

Statsråden viser også til vedtak om Innst. 335 S (2015–2016), jf. Dokument 8:124 S (2014–2015) fra Senterpartiet, og oppfølgingen av vedtak og flertallsmerknader herfra.
På Fosen er det nå en pågående skadesituasjon, uten at forvaltningen finner hjemmel til skadefelling i dagens rovviltforskrift. Kongeørn har gjort vesentlig skade på lam og rein også sommeren 2019. Det er også funnet et stort antall lammekadaver i området hvor det ikke har vært mulig å konkretisere at kongeørn er skadevolder. Med den kunnskapen om skadehistorikken i området er dette med på å styrke bildet av en akutt og pågående skadesituasjon. Skadefellingstillatelse på kongeørn blir ikke gitt, med begrunnelse i at det er utfordrende å identifisere et enkelt skadegjørende individ blant alle ørnene som gjør skade. Dette har store konsekvenser for dyrevelferd, næringsgrunnlag og lokalsamfunn. I tillegg får man ikke undersøkt effekter av forvaltningstiltak på grunn av at dagens rovviltforskrift hindrer uttak av ørn.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Representanten Greni spør om et avslag er i tråd med stortingsvedtaket. Det er uklart konkret hvilket avslag representanten viser til, men ut fra begrunnelsen for spørsmålet legger jeg til grunn at vedtaket enten er fattet av Fylkesmannen i Trøndelag eller Miljødirektoratet, og gjelder skadefelling av kongeørn.
Etter rovviltforskriften § 12 kan fylkesmannen fatte vedtak om skadefelling av kongeørn. Vilkårene er blant annet at felling kan rettes mot "bestemte individer" av kongeørn, og at individet eller individene "volder vesentlig skade på bufe eller tamrein". I kommentarene til rovviltforskriften § 12 er det presisert at fellingstillatelse kan gis for å stoppe "en pågående skadesituasjon", men ikke for utelukkende å forhindre fremtidige skader på beitedyr.
Representanten viser i sitt spørsmål til et stortingsvedtak. Jeg vil presisere at energi- og miljøkomiteen kom med flertallsmerknad i sin behandling av Innst. 335 S (2015-2016), og at det ikke er fattet noe vedtak i saken. Denne merknaden er fulgt opp i 2017, hvor det ble gjennomført en alminnelig høring av et forslag til endringer i bestemmelsen om skadefelling av kongeørn. Forslaget innebar at det i to avgrensede prosjektområder på Fosen og i Troms kunne tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det forelå en akutt skadesituasjon, så fremt det forelå fare for større skade. Forutsetningen var at det var dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område. Det ble også foreslått at det kunne gis skadefellingstillatelser knyttet opp mot et bestemt område og tidspunkt, uten krav til identifisering av skadegjørende individ.
Innspillene fra høringsrunden i 2017 viste en relativt bred enighet om at det er behov for mer kunnskap om kongeørnens rolle som skadevolder på beitedyr. Dette ble også påpekt av Kontaktutvalget for rovviltforvaltning, som viste til at de ikke er kjent med at det foreligger vitenskapelige publikasjoner på sammenheng mellom tetthet av territorielle kongeørner og dokumentert skade på beitedyr. I tillegg er det usikkerheter knyttet til hvordan eventuelle andre bakenforliggende årsaker kan påvirke skadeomfanget i mer tapsutsatte områder, samt hvilke effekter en mer liberal skadefelling av kongeørn vil ha på tapsomfang mv.
Jeg mener det er viktig at vi fører en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet, og at de nevnte forholdene utredes nærmere før det tas endelig stilling til en eventuell endring i regelverket. På denne bakgrunn er det iverksatt forskning på kongeørn og sau på Fosen i Trøndelag, og det arbeides med å få til et forskningsprosjekt på kongeørn og tamrein i Troms. Jeg viser også til at Stortinget så sent som 20. juni 2019 stemte ned et forslag fra Senterpartiet om å endre regelverket om skadefelling av kongeørn. Inntil ny kunnskap foreligger, skal gjeldende regelverk fortsatt praktiseres også innenfor prosjektområdene.
Kongeørn er en fredet art i Norge. Bestanden er innenfor bestandsmålet på 850-1200 hekkende par, som er vedtatt av Stortinget. Jeg erkjenner at det er vanskelig å finne alle dyr på beite som er tatt eller skadet av fredet rovvilt. Data fra Rovbase viser at i perioden fra 1. januar 2019 til og med 31. august 2019 er antall påviste tap av sau og tamrein til sammen 69 for hele Trøndelag, og 26 for Fosen. Påviste tap for Trøndelag så langt i år er noe høyere enn i 2018, men på samme nivå som tapene i 2017. For påviste tap på Fosen, er disse noe høyere i år enn for årene 2016-2018, men de er om lag halvparten av tapene i 2015. De siste påviste tapene av tamrein på Fosen ble registrert 19. juli i år. For sau er siste registrerte tap 17. august, med totalt to sau påvist tatt av kongeørn denne måneden.