Begrunnelse

4. juli 2018 sendte regjeringen ved justisdepartementet et forslag om endringer i offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven ut på høring. Forslaget innebærer en innskrenkning i offentlighetens innsyn i de offentlige organer som omfattes av offentlighetsloven.
Vinteren 2019 ble det varslet at regjeringens forslag til endringer i offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven var ment å sendes til Stortinget i april 2019. April var kun et veiledende tidspunkt, og da det ikke forelå noe forslag fra regjeringen ved utgangen av april var det naturlig å anta at forslaget bare var blitt noe forsinket. Nå er imidlertid regjeringens forslag til endringer i offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven forsvunnet helt fra listen over saker som ventes sendt fra regjeringen til Stortinget. Over ett år etter at forslaget ble sendt på høring, og fire måneder etter at Stortinget var forespeilet å få oversendt de foreslåtte lovendringene, har regjeringen heller ikke sagt noe om status for forslaget eller hvorfor det ikke er oversendt til Stortinget.
I dokumentet regjeringen sendte ut til høring i juli 2018, er det foreslått en ny § 26 sjette ledd, som skal lyde: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar». En rekke høringsinstanser, deriblant Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for Lokalaviser og norsk Lokalradioforbund, sier nei til endringsforslaget. Dette vil frata pressen og offentligheten innsyn i viktige beslutningsprosesser som angår samfunnet på lokalt og nasjonalt plan. I et samfunn med stadig økende forskjeller, og der stadig mer penger og politisk makt samles på noen få hender, er det avgjørende at folket får vite hvem statsministeren og andre maktpersoner møter i sitt embete.
I forslaget fra regjeringen ligger det også en endring i § 7 i sivilombudsmannsloven og offentlighetsloven § 14, som blant annet innebærer at sivilombudsmannen ikke skal ha tilgang til dokumenter fra regjeringskonferanser, det vil si møtene der regjeringen samordner sin politikk. I høringsinnspillet fra sivilombudsmannen fremgår det at denne endringen kan hindre sivilombudsmannen i å utøve sin kontrollfunksjon. Det vil kunne bety en svekkelse av folkets vern mot overtramp og overgrep fra makthaverne. Det har også vært rettet kritikk mot den korte høringsfristen regjeringen ga i denne saken. Sivilombudsmannen har påpekt at dette kan utgjøre brudd på utredningsinstruksen og skriver at «Dette til Spørsmålet har vært under utredning i Justis- og beredskapsdepartementet siden 2014, og det er på denne bakgrunn vanskelig å se noen gode grunner for en så kort høringsfrist.»
Inntil nylig har endringer i offentlighetsloven og politiske tiltak knyttet til implementering av denne, hovedsakelig fokusert på å bidra til økt åpenhet og innsyn. Det var tilfelle da en ny offentlighetslov ble innført i 2006, og det var også hensikten med Stortingets vedtak om en uavhengig evaluering av offentlighetsloven som ble gjennomført i 2014 og 2015 og offentliggjort i 2016. Regjeringens varslede forslag til lovendring i offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven, bryter med denne historiske tendensen til økt åpenhet. I stedet vil forslaget føre til at offentligheten, pressen og sivilombudsmannen fratas retten til innsyn i dokumenter som er viktige for å holde oppsyn med myndighetenes maktutøvelse.
Offentlighetsloven er et av de viktigste juridiske instrumentene befolkningen og lokalpressen i landets kommuner har til rådighet for å gå kommunale myndigheter etter i sømmene. Det er derfor skadelig for lokaldemokratiet over hele Norge om offentlighetsloven svekkes.