Lene Vågslid (A): Hva er årsaken til at forbudet mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet, ikke er iverksatt og når vil statsråden sørge for at forbudet trer i kraft?
Begrunnelse
I februar 2018 vedtok et enstemmig Storting å stramme inn på våpenloven. Endringene var foreslått med bakgrunn i forslagene fra NOU 2011:19 Ny våpenlov.
I den nye våpenlov ble det vedtatt å lovfeste et generelt forbud mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet. Det åpnes likevel på strenge vilkår for at sportsskyttere og andre aktive skyttere i for eksempel Norske Reserve Offiserers Forbund (NROF) kan få særskilt tillatelse til å erverve og ha slike våpen. Forbudet som ble vedtatt innebærer at enkelte våpentyper som i dag kan erverves på bakgrunn av avlagt jegerprøve, ville bli forbudt i fremtiden. Dette gjelder for eksempel Mini Ruger 14, som ble benyttet under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.
Forbudet skal også gjelde allerede ervervede våpen, siden skytevåpen generelt har lang levetid og at forbudet langt på vei vil bli undergravet om disse ble unntatt.
Stortinget vedtok også en overgangsregel for de som har slike våpen, får en frist på tre år til å avhende disse. Selv om våpnene i praksis ikke lenger er omsettelige i Norge, kan de selges til land som ikke har denne begrensningen. De våpen som ikke er avhendet innen fristen, må innleveres eller deaktiveres.
Det er 1,5 år siden endringene ble vedtatt av Stortinget, men endringen er ikke iverksatt.