Begrunnelse

Det har vært mange nyhetsoppslag om utpreget utenlandsk dominans i store deler av turbussmarkedet. Dette må enten skyldes liberalt regelverk eller dårlig kontroll av det. SV mener det skyldes begge deler.
I januar kom NHOs avslørende undersøkelse om situasjonen i turbussnæringen.
https://www.transport.no/siteassets/dokumenter/rapporter/turbussmarkedet-rapport---nho-transport.pdf
Deres hovedfunn var:

• Det var flere utenlandske enn norske turbusser på veien under sommersesongen 2018.
• De utenlandske bussene tilbyr lange turer til langt lavere priser enn de norske, noe som gjør at de norske er helt ekskludert fra lange rundturer. På kortere turer, sightseeing-turer i byer eller fra cruisehavner, er de norske mer konkurransedyktige, fordi de ikke behøver å betale kost og losji til sine ansatte.
• Arbeidstilsynets kontroller i 2018 viste at 74 prosent av utenlandske sjåfører ikke fikk betalt lønn i henhold til norsk tariffavtale. Det er en forverring fra de to foregående sesongene, da andelen brudd på lønn var 53 prosent.
• Arbeidstilsynets undersøkelser viser også at norske bestillere ikke følger lovverket, ved at de unnlater å opplyse om at allmenngjøringsloven skal følges (69 %) og heller ikke påser at dette følges opp (78 %).
• Utenlandske turoperatører betaler ikke merverdiavgift, slik de er pålagt etter norsk lov. Kostandstapet her er estimert til minst 100 millioner norske kroner.
• Både norske kjøpere av utenlandske busstjenester og de utenlandske tilbyderne later til å være i villrede om lovverket.

Resultatet er lovbrudd, tap av inntekter til statskassen og konkurransevridning som følge av feilprising av tjenestene.
Mye peker på at maksimal lengde på den lovlige kabotasjeperioden bør defineres tydelig. Nå er det bare en skjønnsmessig formulering om midlertidighet. Det betyr at kontrollmyndighetene har en nesten håpløs oppgave. Dette er et sted å starte for å få bukt med det mange kaller "vill vest"-tilstander i turbussnæringen her til lands.
Alle norske transportorganisasjoner ser behovet for mer kontroll og bedre regelverk for å hindre sosial dumping, prisdumping og stor konkurransevridning til fordel for utenlandske selskaper. Selv om det selvsagt er EØS-medlemskapet som er bakgrunnen for alt dette, er det stort handlingsrom innenfor EØS; det viser tiltak som mange andre land har gjennomført – men som glimrer med sitt fravær i Norge.