Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1994 (2018-2019)
Innlevert: 28.06.2019
Sendt: 01.07.2019
Besvart: 05.07.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Lovbruddene som ble avdekket i NRK Brennpunkt-dokumentaren "Griseindustriens hemmeligheter" er uakseptable. Men også grisehold som skjer innenfor lovverket kan medføre store lidelser for dyra. Ett eksempel er at gjeldende forskrift bare krever 0,8 m2 betongbinge til en slaktegris på 100 kilo. Et annet eksempel er at det er tillatt å kastrere griser med kun lokalbedøvelse og én injeksjon smertestillende.
Mener statsråden at dyrevelferden er godt ivaretatt dersom de formelle kravene følges?

Begrunnelse

Det er flere grunner til å stille spørsmålstegn ved om de formelle kravene er tilstrekkelige for å sikre god dyrevelferd. Dette kom også tydelig frem i NRKs dokumentar som viste standard bingestørrelse, og ga innsikt i det stimulifattige betongmiljøet de aller fleste av landets griser lever i.
Ifølge European Food Safety Authority (EFSA) gir dagens bingestørrelse så liten plass at grisen forstyrres i/har problemer med basal adferd slik som å ligge, gå, gjøre fra seg og spise som normalt. Andre sentrale atferdsbehov, som å rote med trynet i jorda og lage ordentlig reir for ungene, får grisene heller ikke utført i konvensjonell produksjon. I tillegg får purkene så store kull at mange grisunger blir små og svake. Dette er blant utfordringene forskningsmiljøer peker på i dagens konvensjonelle svineproduksjon.
Jeg har merket meg at statsråden i svaret på mitt forrige skriver at dyrevelferdsprogrammet for næringen nå skal forskriftsfestes, at det skal stilles bedre kompetansekrav og at kameravervåkning i slakterier skal innføres.
Undertegnede er svært positiv til disse tiltakene, men mener at det er behov for en større revidering av de formelle kravene hvis næringen skal oppnå god dyrevelferd.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Det norske regelverket for hold av svin er godt og inneholder på flere områder langt strengere velferdsbestemmelser enn i verden for øvrig. Forholdene som er avdekket, skyldes ikke at det er svake velferdskrav i regelverket, men uakseptable holdninger til dyr og brudd på gjeldende regelverk.
Forskrift om hold av svin har en rekke konkrete krav til hvorledes svin skal behandles. Blant disse kravene er kravet om langtidsvirkende smertelindring ved kastrering samt krav om rotemateriale og bruk av strø. I tillegg stiller forskriften generelle krav om at dyrene skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse, samt krav til at dyreeier og andre som har ansvar for svin skal ha nødvendig kunnskap til å håndtere dyrene på en god måte. Videre setter forskriften krav til behandling av syke og skadde dyr samt forebyggende helsearbeide.
Basert på disse kravene, er det opp til bonden å velge løsninger som ivaretar dyrevelferden, bl.a. løsninger som forebygger at sår og skader oppstår.
Jeg mener derfor at det fortsatt er mye å hente på å sikre en bedre etterlevelse av regelverket. Næringens eget dyrevelferdsprogram vil bidra til dette, og jeg vil sørge for at deltagelse i programmet blir et forskriftskrav.
Mattilsynet har også over noe tid jobbet med å oppdatere regelverket for hold av produksjonsdyr. Jeg vil gjennomgå Mattilsynets vurderinger som er gjort som et ledd i dette arbeidet, og se på hvilke endringer som er hensiktsmessige å gjennomføre i tillegg til de endringene jeg allerede har varslet.