Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1980 (2018-2019)
Innlevert: 27.06.2019
Sendt: 27.06.2019
Besvart: 04.07.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Synes statsråden 19,90 kr. kiloen i utsalgspris for ribbe og rundt 200 kr i dekningsbidrag per slaktegris (ca. 110 kg levendevekt) er summer som gir rom for å ivareta dyrevelferden, og vil statsråden ta grep for å hindre dumpingpriser og gi bøndene større mulighet til å følge opp dyrevelferden i næringa?

Begrunnelse

Dagens økonomiske rammer for svineproduksjon medfører at man må ha store besetninger, høy effektivitet og lave kostnader for å få det til å gå rundt. Dette på tross av at det produseres mer svinekjøtt enn forbrukerne kjøper og kjøtt selges på billigsalg med tap i matbutikkene.
Svinebønder har blitt kjøpt ut og slaktet griser tidligere enn vanlig for å bøte på overproduksjonen, men fortsatt ligger rundt 2.500 tonn, tilsvarende over 20.000 griser, på fryselager. Økt kjøttforbruk er ingen god løsning, ettersom helse-, miljø og dyrevelferdshensyn heller tilsier at det bør spises mindre kjøtt.
Ifølge NRK har prisen per kilo svinekjøtt til bonden økt med bare tre kroner siden 80-tallet, til 25 kroner kiloen. For denne summen skal bonden dekke alle sine utgifter, som lån, fôr, strø, veterinær også videre, i tillegg til å ha en lønn å leve av. Dette gir små marginer og høyt produktivitetspress.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: God dyrevelferd er grunnleggende i alt dyrehold. Dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dyrevelferdsregelverket skal derfor overholdes. I tillegg er det slik at god dyrevelferd med sunne og friske dyr gir god lønnsomhet gjennom bedre tilvekst og mindre tap.
Det er mange forhold som påvirker prisene på kjøtt. Kjøtt har i mange år vært lokke- og tilbudsvarer i dagligvarehandelen, ikke minst når det gjelder ribbe. Det er derfor liten sammenheng mellom priser på ribbe og produsentpriser og -økonomi.
Lønnsomheten i svineholdet varierer over tid, men gjennomgående er svinekjøttproduksjon blant de mest lønnsomme produksjonene i jordbruket. Variasjonen over tid skyldes i stor grad variasjon i den innenlandske markedsbalansen med påfølgende endringer i prisene.
Svinenæringen er skjermet fra importkonkurranse med høye tollsatser. I jordbruksavtalen gis det husdyrtilskudd til foretak bare for de første 35 purkene og de første 1.400 slaktegrisene. Det betyr at det legges til rette for at det også skal være økonomi i å drive i mindre skala.
Bruks- og besetningsstørrelse reguleres for øvrig gjennom husdyrkonsesjonsloven. Denne reguleringen bidrar til at produksjon kan foregå på flere gårder og med mindre besetninger enn hva som ville vært tilfelle uten et tilsvarende regelverk.
26. juni hadde jeg et møte med svinenæringen. Der fikk jeg en oppdatering på hva næringen har gjort siden Mattilsynet hadde sin tilsynskampanje i 2017-2018, og vi diskuterte behovet for ytterlige tiltak.
Det viktigste tiltaket som nå er igangsatt, er dyrevelferdsprogrammet som er utviklet av næringen selv. I dette programmet ligger det konkrete tiltak, oppfølgingsansvar og sanksjoner som vil sikre en god dyrevelferd. Det vil også bli innført et kompetansekrav.
Jeg vil nå forskriftsfeste dette programmet.