Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1927 (2018-2019)
Innlevert: 21.06.2019
Sendt: 28.06.2019
Besvart: 28.06.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil innføre et fritidskort for barn i alderen 6 til 18 år.
Skal ordningen innrettes etter den universelle islandske modellen, og hvor mye vil den koste?

Begrunnelse

Statsråden har flere ganger vist til at fritidskortet skal utformes etter modell av den islandske Fristundakortet som gir alle barn i alderen 6 til 18 år rundt 3 500 kroner i året til å buke på fritidsaktiviteter. Høyres representant i familie og kulturkomiteen på Stortinget, Tage Pettersen, har i media (Aftenposten 23.01.19) sagt at ordningen skal utformes etter modell av den behovsprøvde norske ordningen Opplevelseskortet, som mange kommuner har i dag. Det er uklart om regjeringen planlegger å innføre en universell ordning eller en behovsprøvd ordning, og derfor også hva kostnadene av en slik ordning vil være.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Regjeringen har startet arbeidet med utredning og pilotering av en fritidskortordning som kan benyttes til å dekke deltakerutgifter til barns faste fritidsaktiviteter. Arendal kommune og Vadsø kommune er med i pilotprosjektet, og vil i 2019 få tildelt midler som skal legges inn i fritidskortordninger for å dekke barns utgifter til fritidsaktiviteter. Arbeidet er i en tidlig fase, og det er derfor ikke klart hvor store kostnader kortet vil medføre. Det er viktig å innhente tilstrekkelig kunnskap og erfaringer som kan bidra til å få til en god ordning. Vi ser på ulike innretninger, og vil innføre fritidskortet for alle barn fra 6 til fylte 18 år og det skal kunne benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.
Målet med fritidskortordningen er at flere barn og unge deltar i faste, organiserte fritidsaktiviteter. Mange barn og unge står utenfor etablerte fritidsaktiviteter i dag. Årsakene til dette kan være flere, men økt økonomisk ulikhet og utgifter knyttet til organiserte fritidsaktiviteter er to forklaringsfaktorer. Barns fritid er i dag i større grad organisert enn tidligere.
Å stå utenfor er derfor en større risikofaktor og utfordring nå enn før, og kan hindre barns og unges deltakelse i samfunnet. En fritidskortordning vil også i større grad sikre at midlene faktisk går til fritidsaktiviteter, enn hva tilfellet er med rene kontantoverføringer.
Jeg viser for øvrig til omtale av arbeidet knyttet til fritidskortordningen i Prop. 114 S (2018-2019).