Skriftlig spørsmål fra Torleif Hamre (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1759 (2018-2019)
Innlevert: 31.05.2019
Sendt: 03.06.2019
Besvart: 07.06.2019 av helseminister Bent Høie

Torleif Hamre (SV)

Spørsmål

Torleif Hamre (SV): Underfinansieringen av helsetjenestene i kommunene er nå så alvorlig at kommunene på Nordmøre ønsker å si opp avtalen med helseforetaket. Oslo viser til kronisk underfinansiering i takt med økte oppgaver. Intensjonen i samhandlingsreformen er god, men midlene må følge med.
Forstår helseministeren kommunenes bekymring for finansieringen av de voksende oppgavene samhandlingsreformen fører med seg, og hvordan vil regjeringen sikre bedre samsvar mellom ansvarsoverføring og finansiering?

Begrunnelse

Samhandlingsreformen inneholder mange gode intensjoner, men har skapt store økonomiske utfordringer for kommuner som får ikke opplever at finansieringen holder tritt med det voksende ansvaret. Ni kommuner på Nordmøre varsler ifølge Dagens medisin at de vil si opp samhandlingsavtalen med det regionale helseforetaket, og dette handler om mye mer enn konflikten rundt fødeavdelingene, understreker rådmann Arne Ingebrigtsen i Kristiansund:

«Samhandling er ikke et spørsmål om hvordan kommunen kan tilrettelegge for at helseforetaket skal drive billigst mulig.»

Fra mange hold kommer varslene om at kommunehelsetjenesten er underfinansiert, og misforholdet om vi sammenlikner med budsjettveksten for sjukehusene, ser bare ut til å ha vokst med utvidelsen av samhandlingsreformen til rus- og psykiatriområdene.
Oppgaveglidningen til primærhelsetjenesten skjer på mange områder samtidig. Den følger av halvert liggetid på sjukehusene, av den raske hjemsendinga av fødende, av fristbrudd for behandling innen rus/psykiatri som fører til lang og krevende oppfølging i ventetida... Fastlegene på sin side blir også nedlesset med nye oppgaver.
I min egen hjemkommune Eidsvoll, en lavinntektskommune med betydelige folkehelseutfordringer, merker vi disse utfordringene på kroppen. Skal samhandlingsreformen ha noen mulighet til å lykkes med sine hensikter, må kommunene settes i stand til å ruste opp for å løse de nye oppgavene, både når det gjelder kompetanse og kapasitet. Da må midlene følge med, og det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten Hamre i at samhandlingsreformens intensjoner er gode. Derfor har jeg, gjennom flere meldinger til Stortinget, lagt til rette for å skape helhetlige og sammenhengende tjenester for pasientene. Særlig viktig er Meld. St. 26 (2014-2015) Framtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, og de tiltak som følger av denne. Med denne meldingen ble forutsetningen for å nå målene for samhandlingsreformen styrket, ved å rette innsatsen mot områder der reformen sviktet. En helhetlig og kompetent primærhelsetjeneste, dvs. kommunal helse- og omsorgstjeneste, er kanskje den viktigste forutsetningen.
Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å bedre og styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg til økt kompetanse, bedre ledelse og etablering av et kommunalt pasient- og brukerregister, ble det 2018 startet opp pilotprosjekter med primærhelseteam og oppfølgingsteam. Vi har gitt tilskudd til å rekruttere psykologer til kommunene og fra 2020 vil det være en plikt for kommunene å ha psykologkompetanse. Vi arbeider nå med å forbedre og modernisere fastlegeordningen. Dette må gjøres for å bedre rekruttering med sikte på god legedekning i hele landet. Det er bevilget til sammen 218,5 millioner kroner til formålet i 2019. Vi har også styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,3 mrd. kroner.
Viktig er også de mange tiltak vi gjennomfører på e-helseområdet for å bedre den helhetlige samhandlingen mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Jeg vil også trekke frem etableringen av pakkeforløp på psykisk helse- og rusområdet, som er et tiltak for å få til bedre logistikk og samarbeid både innenfor spesialisthelsetjenesten og mellom nivåene.
Representanten Hamre mener kommunene er underfinansierte, men siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 har det vært god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Oppdaterte, foreløpige tall viser en gjennomsnittlig årlig vekst i kommunesektorens frie inntekter per innbygger på 0,7 prosent i perioden 2013–2018. Kommunesektoren har derfor et godt økonomisk fundament, og har de siste årene hatt gode netto driftsresultat. Dette gjenspeiles i at antallet kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er historisk lavt, med en nedgang fra 47 kommuner i registeret ved inngangen til 2017 til 17 kommuner ved utgangen av 2018. Det forventes at antallet vil bli redusert til rundt 10 i 2019.
På tross av all innsatsen som er gjort, er vi ikke i mål. Samhandling vil derfor være et sentralt tema i den kommende Nasjonal helse- og sykehusplan (2020 – 2023). I arbeidet med planen har Helse- og omsorgsdepartementet benyttet seg av evalueringer og dokumenter fra underliggende etater, og det har vært en bred prosess for å få innspill og eksempler på god samhandling. Tiltak i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen vil ta samhandling for en mer helhetlig og sammenhengende tjenester enda et steg videre.