Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1745 (2018-2019)
Innlevert: 31.05.2019
Sendt: 31.05.2019
Besvart: 06.06.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I over 30 år har det vært omfattende forskning på å redde den sagnomsuste Vossolaksen. Lakselus og rømt oppdrettslaks ble utpekt som hovedårsak, men forskning har vist at store mengder smolt på vei til havet dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning.
Det er dokumentert betydelig dødelighet i Evangervatnet ved utløp fra kraftverket. Lakselus og rømning påvirker villaks, men mener statsråden det bør forskes mer på hvordan vannkraftproduksjon også virker inn på villaksen?

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Jeg vil få gjøre representanten oppmerksom på at regjeringen de siste årene har økt bidraget til forskning på miljøvennlig energi, som bl.a. har medført økte midler til forskning på virkninger av vannkraft på villaks.
Forskningsprogrammet EnergiX har "bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene" som ett av tre tematiske hovedmål. Miljøvirkninger av vannkraft er også et tema for forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). Forskningsmidlene fra begge disse satsingene går bl.a. til å finne gode løsninger på hvordan den fornybare vannkraftproduksjonen i villaksvassdrag kan videreføres på en bærekraftig måte.
CEDREN er et eksempel på en FME der fagfolk i NTNU, Sintef og NINA har utviklet løsninger for å få både mer laks og mer kraft i elvene. Gjennom CEDREN har forskerne bl.a. utviklet "håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag". Prosjektet Safepass er et annet eksempel, der fagfolk har forsket på å finne gode toveis vandringsløsninger for bl.a. villaks i regulerte vassdrag.
Det er viktig å være klar over at kunnskapen fra denne forskningen nå tas nå i bruk ved utformingen av nye vannkraftverk og ved revisjon av reguleringsvilkår for eksisterende vannkraftkonsesjoner.