Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1587 (2018-2019)
Innlevert: 08.05.2019
Sendt: 09.05.2019
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 15.05.2019 av finansminister Siv Jensen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Deler statsministeren oppfatningen om at oljefondet skal medregnes når man vurderer ulikhet i privat formue mellom innbyggerne i Norge?

Begrunnelse

I St. Meld. 13 (2018-2019) argumenterer regjeringen med at en gitt skjevhet i fordelingen av privat formue isolert sett overvurderer ulikheten i samlet formue i et land der det offentlige har betydelige netto fordringer, sammenlignet med land der det offentlige har netto gjeld. Det føyes til at en presis vurdering krever at det offentliges nettoformuer beregningsmessig tilordnes enkeltpersoner, slik at en kan ta hensyn til at mange fordelingsberegninger konvensjonelt setter nettoformuer lik null for personer med negativ formue. I debatten etter at meldingen ble lagt fram har tankesmia Civita argumentert for at man må hensyn ta dette når en vurderer ulikhet mellom enkeltpersoner.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Formue er en kilde til inntekt og forbruk og en reserve ved uventede hendelser. Det gjelder både for husholdninger og for fellesskapet.
Ifølge beregninger fra SSB hadde husholdningene en samlet bruttoformue på nærmere 10 000 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Av dette utgjorde beregnet verdi av primærboligene nærmere 6 000 mrd. kroner, beregnet verdi av sekundærboliger og annen realkapital om lag 1 100 mrd. kroner og beregnet verdi av brutto finanskapital om lag 2 900 mrd. kroner. Med en gjeld på nærmere 3 400 mrd. kroner, anslås husholdningenes netto formue til om lag 6 600 mrd. kroner. SSB opplyser at husholdningenes boligformue er jevnere fordelt enn deres finansformue.
Ifølge tall fra SSB som bl.a. ble gjengitt i Meld. St.13 (2018 – 2019), anslås Gini-indeksen for fordeling av husholdningenes formue til 72 pst. i 2016 (som er det siste året det er beregnet tall for). Til sammenligning anslår SSB Gini-indeksen for fordeling av husholdningenes markedsinntekter til om lag 42 pst. både for 2016 og 2017.
Til forskjell fra de fleste andre OECD-land eier offentlig forvaltning i Norge ikke bare store verdier i form av bygninger og anlegg mv., men også en stor finansformue. Tall fra SSB viser at offentlig forvaltning sett under ett hadde brutto fordringer på vel 11 600 mrd. kroner ved utgangen av 2017, gjeld på vel 1 400 mrd. kroner og netto fordringer på nærmere 10 200 mrd. kroner. Avkastningen på denne formuen gir et viktig bidrag til å finansiere offentlige tjenester og stønader.
Offentlig forvaltning bidrar i betydelig grad til omfordeling av inntekt og forbruksmuligheter. Dersom en tar hensyn til overføringer og skatter og ser på fordelingen av disponibel inntekt på enkeltpersoner, beregnes Gini-indeksen til 25,2 pst. både for 2016 og 2017. Dette er om lag 40 pst. lavere enn den anslåtte Gini-indeksen for markedsinntekt. Også offentlige tjenester bidrar til utjevning i levekår. Forskere i SSB har med utgangspunkt i tall fra Eurostat anslått at Gini-indeksen for inntekt reduseres med ytterligere om lag 20 pst. for Norge dersom disponibel inntekt erstattes med et inntektsbegrep som tar hensyn til verdien av viktige velferdstjenester innen utdanning, helse og omsorg. Siste beregning er for året 2015.
Ved utgangen av 2017 tilsvarte verdien av Statens pensjonsfond utland noe over 80 pst. av offentlig forvaltnings finansformue. Overføringen fra fondet alene bidro i 2017 med et beløp til finansiering av offentlige tjenester og stønader mv. som tilsvarer nærmere 20 pst. av alle skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien.
En krone i fellesformue har ikke nødvendigvis samme verdi for den enkelte som en krone i egenkapital, men fellesformuen gir viktige bidrag til å finansiere stønader og offentlige tjenester. Ved en vurdering av fordelingen av privat formue vil en miste viktig informasjon, dersom en helt ser bort fra størrelsen på fellesformuen og hvordan avkastningen på denne fordeles. Å ta med informasjon om størrelsen på fellesformuen er ikke minst viktig ved sammenligninger mellom land, siden det er betydelige forskjeller i hvor stor andel av nasjonalformuen som eies i fellesskap gjennom offentlig forvaltning. Dette er omtalt i Meld. St. 13 (2018-1019).