Bjørnar Moxnes (R): Er forsikringene Forsvarsdepartementet har gitt til Veteranforbundet SIOPS om at foreldelse ikke skal brukes som grunnlag for å avvise søknader om kompensasjon og billighetserstatning, der kriteriene ellers er oppfylt, ikke lenger gyldig, og hva står i Forsvarsdepartementets skriv til SPK om praktisering av foreldelse, som ble nevnt i epost fra Forsvarsdepartementet til SIOPS syvende juni 2017?
Begrunnelse
De siste årene har det kommet en rekke bekymringsmeldinger fra norske veteraner med psykiske skader fra deltakelse i utenlandsoperasjoner om avslag på søknader om erstatning. Veteranforbundet SIOPS forteller at antall avslag er økende, og at foreldelse oppgis som grunnlag for flere av avslagene fra Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Dette er i så fall i strid med forsikringer som Forsvarsdepartementet har gitt til norske veteraner og veteranorganisasjoner, om at foreldelse ikke vil bli brukt som grunnlag for avslag der kriteriene ellers er oppfylt. Under SIOPS’ landsmøte 25. mars 2017 sa juridisk direktør i Forsvarsdepartementet Severin Vikanes at
«dersom det konkluderes med at vedkommende [søker] har rett på kompensasjon, så skal ikke foreldelse benyttes».
Likevel er foreldelse blitt brukt som grunnlag for avslag. SIOPS viser til vedtak i klagesak nummer 9/2017 i nevnte klagenemnd, der det står følgende om begrunnelsen for avslag:
«Det fremstår som sannsynlig at klager ville hatt utsikter til et positivt resultat om han på et langt tidligere tidspunkt hadde fremsatt krav.»
I en epost sendt av seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Thomas Barth til SIOPS 7. juni 2017 sto det også at departementet arbeidet med et skriv til Statens Pensjonskasse (SPK) som skulle presisere praktiseringen av foreldelse. SIOPS etterspurte dette skrivet i et brev til Forsvarsdepartementet 12. september 2018, men har fortsatt ikke fått innsyn. Det er viktig at både veteranene selv og Stortinget får vite hvordan regjeringen instruerer SPK til å praktisere foreldelse i slike saker.
De siste 20 årene har Norge i tillegg til fredsbevarende operasjoner, også deltatt i flere angrepskriger under USA og NATOs kommando, noen av dem uten FN-mandat. Dette har ført til et økt antall krigsveteraner med psykiske lidelser, ikke minst fra krigen i Afghanistan. I dag er det til sammen om lag 60 000 veteraner fra ulike fredsbevarende operasjoner og krigsoperasjoner i utlandet.
Dels på grunn av politikernes vegring mot å bruke ordet «krig» om operasjoner der unge kvinner og menn blir satt i skarpe situasjoner med betydelig risiko for å bli drept eller å utilsiktet drepe eller skade uskyldige, er omfanget av psykiske lidelser blant norske veteraner trolig undervurdert i det norske samfunnet. De skiftende regjeringene som de siste 20 årene har sendt unge kvinner og menn ut i krig, ofte på forespørsel fra USA og NATO, har imidlertid ikke alltid vært like villige til å påta seg kostnaden ved å sørge for en verdig behandling av de som kommer skadde hjem igjen.
I tillegg til bruken av foreldelse, er SIOPS også bekymret for at saksbehandlerne i flere saker velger å se bort fra medisinske spesialisterklæringer, der det konkluderes med at søkeren har blitt psykisk skadd som et resultat av deltakelse i militære operasjoner i utlandet. En for streng praktisering av kompensasjonsordningene kan få store negative konsekvenser for veteraner som allerede er i en svært vanskelig situasjon.
Rødt mener det ville vært mer naturlig å markere veteranene fra utenlandsoperasjoner uavhengig av feiringen av frigjøringen fra Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Det er uansett viktig at veteranenes dag ikke bare brukes til feiring, men også til å sette søkelyset på det faktum flere av veteranene som har fått sin egen helse ødelagt på krigsoppdrag for den norske staten i utlandet, i dag ikke får den støtten de har behov for og krav på.