Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1295 (2018-2019)
Innlevert: 22.03.2019
Sendt: 25.03.2019
Besvart: 29.03.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): En av våre mest erfarne havbruksveterinærer, Aud Skrudland, har nylig uttalt seg offentlig om at veksten i oppdrettsnæringen nå er så sterk at den overskrider de biologiske grensene, og hun er bekymret for smitte og sykdom. Hun fikk støtte av sin overordnede i Mattilsynet, men fikk kritikk og nærmest munnkurv fra ledelsen, ifølge Klassekampen 20.3.19.
Mener statsråden at det er rom for, og viktig for, en så stor vekstnæring, at faglige advarsler som dette kan komme fram i det offentlige rom av fagpersoner som Skrudland?

Begrunnelse

Bakgrunnen for denne saken er at spesialinspektør Aud Skrudland nylig holdt et foredrag i museet på Averøy om oppdrettsnæringens historie. Hun sa da at det har vært en formidabel utvikling av næringen «på godt og vondt», og at det er jobben hennes å være bekymret. Dette gjelder særlig fisken, fordi biomassen er så stor at det stilles mye større krav til drift, beredskap og kompetanse enn før.
Hun sa, ifølge Klassekampens referat, at næringen har blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at «den biologiske grensen er nådd for lengst».
I Tidens Krav, som stilte henne oppfølgingsspørsmål, presiserte hun at hun ikke uttalte seg som ansatt i Mattilsynet, men som landets første havbruksveterinær.
Aud Skrudland fikk støtte fra Mattilsynets regiondirektør i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen. Men ledelsen i Mattilsynet mente at Skrudland blandet roller, i forhold til hva hun mente som enkeltperson og som ansatt i Mattilsynet. Etter reaksjoner fra Mattilsynets ledelse vil verken Skrudland eller Knudtsen nå uttale seg.
Bakteppet her er selvsagt at denne næringen er en utrolig sterk næring - med store økonomiske muskler, sterke talspersoner og stor påvirkningskraft. Når skal fagveterinærer, de som ser skyggesidene av den sterke veksten, kunne uttale seg til offentligheten.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet både av Grunnloven og av internasjonale menneskerettigheter. Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold. Dette gjelder også for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den statsansatte arbeider i. Av hensyn til samfunnets behov for innsyn og for å sikre en åpen og informert debatt, er det viktig at statsansatte gis mulighet til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i det offentlige ordskiftet. Disse prinsippene er nedfelt i "Etiske retningslinjer for statstjenesten". Mattilsynet opplyser at de følger disse retningslinjene.
Ytringsfriheten gjelder bare for ytringer på egne vegne. Arbeidsgivere har full frihet til å avgjøre hvem som kan uttale seg på virksomhetens vegne.
På generelt grunnlag er det slik at dersom det er tvil om en arbeidstaker har fremsatt ytringer på egne eller arbeidsgivers vegne, er det avgjørende hvordan ytringen er egnet til å bli oppfattet. Ytringens innhold, sammenhengen den inngår i, billedbruk eller andre forhold ved fremstillingen og hvordan den ansatte presenterer seg selv vil være av betydning.
Ytringsfriheten gjelder ikke ubegrenset, og er blant annet innskrenket av regler om taushetsplikt. I tillegg til dette vil lojalitetsplikten i arbeidsforhold kunne begrunne visse begrensninger.
Statlige virksomheter, som Mattilsynet, ivaretar viktige oppgaver for fellesskapet og for hver enkelt av innbyggerne. Uten å gå inn i denne enkeltsaken så mener jeg vi trenger kritiske røster, faglige innvendinger og åpne diskusjoner for å sikre at staten ivaretar sitt samfunnsoppdrag, og fordi det er viktig som bidrag til utvikling og forbedring av løsninger på samfunnsutfordringer.