Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1279 (2018-2019)
Innlevert: 21.03.2019
Sendt: 22.03.2019
Besvart: 03.04.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva er bakgrunnen for gjeldende begrensninger i regelverk og støttebeløp til solcelleanlegg for el-produksjon fra Enova, og hva kan gjøres for at det skal bli enda enklere og mer fristende for enda flere å installere solcellepaneler på taket?

Begrunnelse

Sola er en miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser nå en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. Også her i Norge er ressursgrunnlaget godt nok til at det er fornuftig å bygge solenergianlegg.
Solenergi er en form for energiproduksjon som medfører små naturinngrep, strøm og varme produseres der den skal brukes og uten tap i strømnettet. Det er en god løsning både for eksisterende og nye bygg, med minimale driftskostnader og vedlikehold etter installering.
Enova har en etablert støtteordning med inntil 28 750 kr i tilskudd for solcellepaneler (el-produksjon). I 2018 ble det innvilget støtte til vel 800 søkere av solproduksjonsanlegg. Potensielt er det 1,5 millioner ene- og tomannsboliger i Norge som lett kan benytte seg av Enova-støtten for solceller. I tillegg kommer frittstående fritidsboliger.
Rekkehus, kjedehus, boligblokker og bofellesskap omfatter ytterligere om lag 1 million boliger, der det i dag i liten grad installeres solcellepaneler.
Låvetak er et annet segment med stort potensiale, men hvor det så langt har vært få søknader om støtte fra Enova.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Enovas gjeldende styringsavtale har sitt utgangspunkt i energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016)), sammen med kravene som vil stilles til det norske energisystemet som følge av omstillingen til lavutslippssamfunnet. Mens Enova tidligere hadde eksplisitt mandat om å bidra til økt produksjon av fornybar energi, ble det i energimeldingen og den påfølgende styringsavtalen lagt mer vekt på utfordringene framover knyttet til effektbruk og målsettinger om energieffektivisering. I avtalen står det i fortalen: "Enova skal bidra til energieffektivisering, særlig tiltak som senker forbruket av strøm vinterstid, og økt fleksibilitet i etterspørselen etter strøm."
I gjeldende avtale med Enova er det satt av 250 millioner kroner til energitiltak i boliger gjennom Enovatilskuddet. Innenfor avtalens rammer er det opp til Enova å utforme programmer, prioritere mellom områder og tildele støtte til enkeltprosjekter. Enova støtter mange ulike klima- og energitiltak for private husholdninger, inkludert støtte til energiproduksjon. I 2018 ble det delt ut 275 millioner kroner gjennom Enovatilskuddet for støtte til energitiltak i boligprosjekter. Totalt fikk nesten 14 500 tiltak støtte, hvilket tilsvarer en økning på nesten 80 prosent fra året før.
For privatkunder gir Enova støtte, gjennom Enovatilskuddet, til fornybar el-produksjon som er knyttet til nettet gjennom en plusskundeavtale. Enova ser at det er stor interesse for solceller, prisene er på vei nedover, og det kommer flere leverandører på markedet som etter hvert tilbyr ulike finansieringsmodeller. Siden lansering har dette bidratt til at antallet støttede solcelleanlegg hos private husholdninger har økt betydelig:

2015: 76
2016: 145
2017: 539
2018: 837

Enovatilskuddet ble opprettet som følge av samarbeidsavtalen fra 2013 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, der det var enighet om en ordning for skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Enovatilskuddet er rettighetsbasert og er også koblet til skattesystemet. Dette innebærer at boligeiere kan bestille, installere og betale for et solcelleanlegg, sende kvitteringen til Enova i etterkant gjennom et forenklet system – og så få rett på støtte som utbetales. Privatpersoner trenger altså ikke å søke i forkant.
Norge har ambisiøse klimamål. Innen 2030 skal klimagassutslippene reduseres med minst 40 prosent. Og i 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Fornybar energi, og særlig elektrisitet, skal erstatte fossil energi på mange områder. Elektrifisering stiller store krav til forsyningssikkerhet og regularitet, det vil si at produksjonen til enhver tid kan tilpasses forbruket. Det er viktig at disse hensynene også ivaretas. Det økte behovet for fornybar kraft kan ikke dekkes bare av solenergi.
En av utfordringene for forsyningssikkerheten for strøm er at det forventes økt effektbruk, blant annet på grunn av elektrifisert transport. Solkraftproduksjon er ikke regulerbar, og produksjonen vil være på sitt høyeste på de tider av året når kraftforbruket er på det laveste. Solenergi vil derfor i liten grad bidra til å avlaste kraftsystemet. I gjeldende styringsavtale med Enova ble klima, forsyningssikkerhet og teknologiutvikling prioritert. Imidlertid ble føringene i styringsavtalen rundt Enovatilskuddet til private husholdninger videreført nokså uendret fra 2015 og inn i ny avtaleperiode. Fra 2014 ligger solkraft inne som ett av tiltakene Enovatilskuddet støtter.
De seneste årene har det vært prisnedgang og et økt antall tilbydere av solceller. Lønnsomhet i solceller er i stor grad avhengig av investeringskostnader og dagens og fremtidige strømpriser. For vanlige sluttbrukere, som husholdningskunder, vil den totale kjøpsprisen på strøm avhenge av prisen på kraft, nettleie, merverdiavgift og avgifter. Selve kraftprisen er om lag 30 prosent av den totale strømregningen. Mye av gevinsten ved solceller er knyttet til at man ikke trenger å kjøpe kraft fra nettet. I tillegg vil sluttbrukere som har installert egne solcelleanlegg få reduserte nettleiekostnader og reduserte kostnader til elavgift for den strømmen man produserer selv.
Gjennom Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) plusskundeordning er det lagt til rette for at vanlige forbrukskunder kan produsere egen strøm fra solceller og sende kraften de ikke selv forbruker inn i strømnettet. I enkelttimer når produksjonen overstiger forbruket, kan plusskundene selge overskuddskraften sin (inntil 100 KW) til en kraftleverandør. I dag er plusskundeordningen utformet slik at den energien et borettslag produserer kun kan brukes til fellesformål. NVE jobber med en høring om plusskundeordningen for boligselskap. Høringen har som formål å legge til rette for at kunder i ett felles bygg kan utnytte tak- og veggflater til å produsere og forbruke egen strøm.