Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1265 (2018-2019)
Innlevert: 19.03.2019
Sendt: 20.03.2019
Besvart: 25.03.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Bemanningsbyråer vil etablere seg som opplæringsbedrifter. Dette er en farlig utvikling som truer kvaliteten på fagopplæringen.
Kan statsråden forsikre om at dagens regelverk ikke åpner for at bemanningsforetak kan være lærebedrift i fag der bedriften ikke har egen produksjon, heller ikke dersom bemanningsbedriften får på plass mer langvarige kontrakter der lærlingen kan utplasseres?

Begrunnelse

Nylig ble det kjent at det store bemanningsselskapet Adecco har søkt om å få ta inn lærlinger og bli godkjent som opplæringsbedrift i Oslo. I kjølevannet av søknaden har det vært protester fra fagforeninger og planlagt demonstrasjoner. I et brev til Byggmesterforbundet skriver Kunnskapsdepartementet at dagens regelverk gjør det «vanskelig å se for seg at en bemanningsbedrift vil kunne oppfylle vilkårene for å bli godkjent som lærebedrift i fag hvor bedriften ikke har egen produksjon». Brevet er en konsekvens av at der bemanningsbyrået Adecco hadde inne en søknad om å bli opplæringsbedrift i tømrerfaget i Oslo, med ønske om å ha lærlinger på plass fra høsten av. Søknaden ble til slutt trukket. Men departementets svarbrev til Byggmesterforbundet åpner for å utrede om bemanningsbyråer skal kunne godkjennes som lærebedrifter. Svarer kan også leses som at bemanningsbedrifter kan oppfylle vilkårene til lærebedrift dersom man får på plass mer langvarige avtaler.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Lærebedriften som opplæringsarena har vært sentral i norsk fag- og yrkesopplæring siden middelalderen. Kravene til lærebedriften og måten disse har blitt fastsatt på, har endret seg i takt med samfunnets og arbeidslivets behov. Resultatet er at partene i arbeidslivet, sammen med staten og fylkeskommunene, har ansvar for en godt regulert ordning der rundt 16 000 lærlinger hvert år avlegger fag- eller svenneprøve etter å ha fått opplæring i en lærebedrift. Reglene for godkjenning av lærebedrifter er fastsatt med sikte på å gi den enkelte lærling best mulig opplæring, i et trygt og forutsigbart lærings- og arbeidsmiljø. Bestemmelsene har vært utformet med sikte på å regulere den organiseringen av arbeidslivet, og de samarbeidsformene mellom bedrifter, som var dominerende på det tidspunktet reglene ble fastsatt. Gjeldende lov og forskrift fastsetter derfor en rekke krav til en bedrift som vil godkjennes som lærebedrift, og den regulerer samarbeid mellom bedrifter i opplæringskontor og -ringer. Loven og forskriften har ingen bestemmelser som uttrykkelig nevner bemanningsbedrifter. På grunnlag av henvendelsen fra Byggmesterforbundet har departementet i brev av 8. mars i år vurdert de kravene regelverket stiller til lærebedriften. Departementet har, som det refereres til i spørsmålet, konkludert med at det er «vanskelig å se for seg at en bemanningsbedrift vil kunne oppfylle vilkårene for å bli godkjent som lærebedrift i fag hvor bedriften ikke har egen produksjon». Denne konklusjonen er begrunnet ved henvisning til de konkrete vilkårene en lærebedrift må oppfylle, og de pliktene bedriften har. I begrunnelsen viste departementet blant annet til lærebedriftens plikt til å lage en opplæringsplan for lærlingen hvor det går fram når og i hvilke(n) bedrift(er) lærlingen skal få opplæring i de enkelte målene i læreplanen, til lærlingens behov for et forutsigbart opplæringsløp, og til bemanningsbedriftens manglende kontroll over arbeids- og læringsmiljøet til lærlingen når vedkommende er i en annen bedrift. Departementet viste også til at det er forutsatt i forarbeidene i loven at ved samarbeid om opplæring skal bedriften der lærlingen er plassert ha arbeidsgiveransvaret.
Myndigheten til å godkjenne lærebedrifter er lagt til fylkeskommunen. Derfor er det fylkeskommunen som må behandle en eventuell søknad fra en bemanningsbedrift om å bli godkjent som lærebedrift. Jeg forutsetter at den lovforståelsen departementet har gitt uttrykk for, vil bli lagt til grunn i et slikt tilfelle.
I et samfunn som vårt, som stadig er i utvikling, er det behov for å tilpasse og justere gjeldene regelverk når utviklingen fører med seg nye behov. Derfor vedtar Stortinget jevnlig større eller mindre endringer i opplæringsloven. For tiden er det også et eget utvalg som utreder en totalgjennomgang av loven.
Bemanningsbedrifter som lærebedrifter var ikke en problemstilling som ble drøftet da gjeldende lov ble vedtatt. Jeg mener at det kan være hensiktsmessig å utrede nærmere om slike bedrifter bør kunne godkjennes som lærebedrifter, og om det dermed er behov for å endre loven og forskriften. En slik utredning kan enten skje innenfor rammene til det utvalget som allerede er nedsatt, eller kan organiseres som en egen utredning. Spørsmålet berører partene i arbeidslivet, og jeg vil legge opp til dialog med partene i forbindelse med utredningen. Hvis det blir aktuelt å foreslå endringer i gjeldende regelverk, vil saken også bli sendt på ordinær høring. Deretter vil departementet vurdere om det er behov for å endre gjeldende krav til lærebedrifter, og eventuelt hvordan slike krav bør nedfelles i loven og forskriften.