Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1235 (2018-2019)
Innlevert: 15.03.2019
Sendt: 15.03.2019
Besvart: 22.03.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Mener regjeringen det skal være opp til utdanningsinstitusjonene selv å bestemme hva som skal gi fritak fra obligatorisk undervisning, eller regjeringen det bør være like regler for fritak knyttet til deltakelse i kommunestyre og fylkesting?

Begrunnelse

Tilbakemeldinger fra studenter viser at de har utfordringer med å få godkjent fritak fra oppmøtekrav på universitet og høyskole når de har møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Studenter forteller om ulik praksis mellom utdanningsinstitusjonene.
Jeg mener dette er problematisk fordi det kan bidra til å ekskludere studenter fra deltakelse i folkevalgte organ så lenge de er i en utdanningssituasjon. I kommuneloven § 40 står det:

«Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn.
1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall.
Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.»

Elever og studenter er ikke omtalt i loven og erfaringer tyder på ulik praksis blant utdanningsinstitusjonene for å godkjenne fritak fra oppmøtekrav.
Det er også ulik praksis mellom videregående og universitet- og høyskolene. Dette gir stor forskjell mellom de ulike institusjonene, også med samme studieretning.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Jeg er i likhet med representanten Nordlund opptatt av at det er viktig at det legges best mulig til rette for at studenter som er folkevalgt kan delta i møter i kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer.
Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som har det faglige og praktiske ansvar for undervisningens innhold og opplegg innenfor de rammer som følger av loven og forskrifter til loven. Universiteter og høyskoler har en lovfestet akademisk frihet jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 fjerde ledd. Styret ved universitetene og høyskolene fastsetter selv studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd. Det følger av dette at det er den enkelte utdanningsinstitusjon som også fastsetter regler om fravær som er tillatt fra obligatorisk undervisning. Utdanningene som tilbys ved universitetene og høyskolene er av svært ulik karakter og innhold. Det er derfor naturlig at det også vil være forskjellige krav om obligatoriske elementer for ulike utdanninger.
Jeg mener at det er viktig at studenter engasjerer seg i politisk arbeid og i samfunnsdebatten. Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen i kommuneloven § 40 ikke kan tolkes slik at den gir hjemmel for studenter til å kreve fri fra obligatorisk undervisning for å delta i møter i kommunale folkevalgte organer. Det hviler derfor et stort ansvar på utdanningsinstitusjonene for å vurdere mulige løsninger. Jeg mener at institusjonene bør ha permisjonsordninger eller andre ordninger som kan legge til rette for at studenter kan delta på kommunestyremøter og lignende. Samtidig har utdanningsinstitusjonen en plikt til å påse at permisjoner og annen tilrettelegging ikke er til hinder for at studentene oppnår de kunnskaper og ferdigheter utdanningen skal gi. Det er det som ligger til grunn for at det i dag er utdanningsinstitusjonen som selv må fastsette reglene for fravær og vurdere den enkelte fraværssøknad.
Regjeringen har satt ned et utvalg som gjennomgår det samlede regelverket for universiteter og høyskoler. Utvalget skal levere sine forslag til Kunnskapsdepartementet i februar 2020. Departementet vil i arbeidet med oppfølging av utvalgets forslag også vurdere om det er bør gjøres eventuelle presiseringer i regelverket på dette området.