Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1184 (2018-2019)
Innlevert: 08.03.2019
Sendt: 11.03.2019
Besvart: 26.03.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan sikres norsk elektrisitetsforsyning i en krisesituasjon, og hvem i Norge har det formelle ansvaret for at kraftmagasinene ikke går tomme?

Begrunnelse

Sommeren 2018 var det historisk lav fyllingsgrad i mange norske kraftmagasiner. Stor krafteksport kombinert med en svært tørr sommer skapte en utrygg beredskapssituasjon. Med lite snø i fjellheimen ligger det an til nok en sommer med tomme magasiner.
Per nå er det 30 prosent mindre snø enn i et normalår. Dette vil føre med seg høyere strømpriser gjennom hele 2019.
De økte strømprisene er økonomisk gunstige for kraftselskapene, men skaper problemer for privatpersoner og næringsliv. Når kraftmangelen er stor øker også faren for rasjonering, noe som er svært samfunnsøkonomisk kostbart.
Før 1990 hadde kraftforsyningen etablert sin egen strategi for å dempe prisvariasjoner og redusere faren for rasjonering i tørre, kalde vintre, og det påvirket den daglige disponering av magasinene. Eksporten ble redusert ved mindre vann enn normalt.
Dagens energilov sikrer ikke leveringssikkerheten i vannkraftens magasindisposisjoner. Det betyr at vi er avhengige av at kraftutveksling med naboland fungerer og sikrer vår beredskap. Stabile leveranser av strøm e r avgjørende for alle kritiske samfunnsfunksjoner.
Men det kan komme situasjoner der våre naboland ikke ønsker å dekke vårt behov eller bruker kraftsituasjonen for å presse den norske stat, for eksempel ved en større kraftmangel i Europa eller i andre krisesituasjoner.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Forsyningssikkerheten for strøm i Norge er god. Vårt væravhengige kraftsystem gjør likevel at kraftproduksjonen varierer fra år til år. Utbyggingen av vannmagasiner, muligheter for handel med strøm med andre land og en effektiv organisering av kraftforsyningen har vært et fundament for å sikre kraftforsyningen under varierende forhold.
Det overordnede ansvaret for forsyningssikkerheten og leveringspåliteligheten
i kraftsystemet, utvikling av kraftsystemet, utbygging og vedlikehold av overføringsnettet og kraftforsyningsberedskapen tilligger energimyndighetene, gjennom Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Innføringen av energiloven i 1991 avklarte også rollefordelingen i kraftforsyningen. Det er et klart skille mellom statens forvaltningsoppgaver, de forretningsmessige oppgaver i markedet (produksjon og omsetning) og overføringsoppgavene (monopol). Kraftsektoren er i dag underlagt et omfattende lov- og forskriftsverk som er utviklet over lang tid, jf. Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030.
Siden innføringen av energiloven har det vært flere år med svikt i tilsiget til vannkraftverkene. Det har imidlertid ikke vært kraftrasjonering i Norge i denne perioden. Den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/2003 førte bl.a. til innføring av nye tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner, jf. St.meld. nr. 18 (2003-2004) om forsyningssikkerheten for strøm mv.
Statnett som systemansvarlig har ansvar for å utvikle virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS). En svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) er en situasjon der sannsynligheten for rasjonering vurderes til å være over 50 prosent. Statnett må søke NVE om tillatelse til å bruke ekstraordinære SAKS-tiltak. Dette er først innløsning av energiopsjoner i forbruket, og deretter bruk av reservekraftverk. Formålet med SAKS-tiltak er å redusere risikoen for rasjonering. Ingen av tiltakene har hittil vært i bruk. Når ekstraordinære forhold tilsier det, kan Olje- og energidepartementet beslutte kraftrasjonering. Ansvar for å sette i verk rasjonering ligger hos NVE.
Med hjemmel i vassdragsreguleringsloven gis det restriksjoner for disponeringen av vann i kraftmagasinene, og pålegg om høyeste og laveste regulerte vannstand. Vannkraftprodusentene har ansvar for å disponere magasinene innenfor gjeldende regelverk. Produsentenes beslutning om å produsere eller å spare vann er en beslutning som må tas under usikkerhet, der faren for tørke og knapphet må avveies mot faren for fulle magasiner og skadeflom. Spørsmålet om dagens system gir god magasindisponering ble utredet i forbindelse med St.meld. nr. 18 (2003-2004) og også drøftet av Sjøkabelutredningen Utvalg III i 2011. Utvalget konstaterte at man ikke kjenner til prinsipper for magasindisponering som er bedre enn det som følger av dagens organisering.
Et velfungerende kraftmarked vil gi riktige prissignaler om knapphet og overskudd av produksjon, og legger på den måten til rette for god ressursutnyttelse og forsyningssikkerhet. Energimyndighetene følger løpende med på kraftsituasjonen, og bidrar med vurderinger om utviklingen på ukentlig basis. Det er normalt god informasjon i markedet om kraftsituasjonen, og sannsynligheten for rasjonering reduseres ved at aktørene i kraftmarkedet selv har insentiver til å tilpasse magasindisponeringen til de gjeldende markedsforholdene.