Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1123 (2018-2019)
Innlevert: 01.03.2019
Sendt: 04.03.2019
Besvart: 08.03.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Det er kort tid til 2020.
Hva er status i dette utredningsarbeidet?

Begrunnelse

Etter forslag fra utdannings- og forskningskomiteen ble følgende vedtatt i Vedtak nr. 337, 16. desember 2015:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»

Det ble gitt tilsvar fra Kunnskapsdepartementet i brev 12. januar 2018:

«Grunnlaget for vedtaket er Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 12 S (2015–2016), og er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet, side 159-160. Kunnskapsdepartementet varslet også i Prop. 1 S (2016–2017) at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2017.
Regjeringen har fulgt opp vedtaket gjennom omtale i Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, og gjennom Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, der Kunnskapsdepartementet har et eget kapittel om kompetansepolitikken i de nye regionene.
Kapitlet inkluderer en særskilt omtale av studiesentrenes rolle i lys av det samlede landskapet av tilbydere av utdanning, opplæring og annen kompetanseutvikling. Regjeringen vil starte et utredningsarbeid med sikte på å styrke de nye folkevalgte regionene og gi dem ansvar for å ivareta oppgaver knyttet til strategisk kompetansepolitisk kartlegging, planlegging og utvikling. Arbeidet skal vurdere ansvaret for studiesentre, kunnskapsparker, studieverksteder o.l., inkludert finansieringsansvar og -rammer. Utredningsarbeidet vil bli gjennomført slik at endringer kan tre i kraft med regionreformen fra 2020.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom omtale i Prop. 84 S., og vil komme tilbake til Stortinget med omtale av videre oppfølging på egnet måte. Utdannings- og forskningskomiteen hadde ikke merknader til departementets oppfølging av vedtaket i Innst. 12 S (2017–2018).»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Da Stortinget behandlet Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner- rolle, struktur og oppgaver, jf. Innst. 377 S (2015–2016) og Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017) sluttet det seg til forslaget til endringer i oppgaver og ansvar for regionalt folkevalgt nivå på kompetansefeltet.
Regjeringen ønsker at fylkeskommunenes strategiske rolle i utvikling av regional kompetansepolitikk skal styrkes. De nye fylkeskommunene skal gis et større ansvar for kompetansepolitikken fra 2020. Målet er at dette vil bidra til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet.
I Meld. St. 6 (2018-2019) har regjeringen lagt vekt på at det er et mål at fylkeskommunene skal bidra til bedre samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft i arbeidslivet og den enkeltes bruk av egen kompetanse. Fylkeskommunene skal sørge for bedre tilgang på kompetent, kvalifisert og relevant arbeidskraft i det regionale arbeidsmarkedet. Fylkeskommunene må derfor ta en aktiv rolle overfor de som tilbyr utdanning, fra universitet og høyskoler til egne og private fagskoler, videregående skoler og frivillige, kommersielle og andre kompetansetilbydere i fylket.
Fylkeskommunenes rolle vil blant annet være å kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til tilbydere og tilrettelegge for etterspurte opplærings- og utdanningstiltak. Vurderinger knyttet til offentlig medfinansiering av studiesentre, regionale kurs- og kompetansesentre, kunnskapsparker og lignende aktører som arbeider for tilrettelegging av opplærings- og utdanningstilbud i tråd med regionale behov, bør gjøres regionalt. Det forutsetter både en god koordinering og ledelse fra fylkeskommunenes side og koordinerte nasjonale styringssignaler. Fylkeskommunene bør derfor organisere seg slik at de kan innta en slik sterk og aktiv rolle. Regionale kompetansestrategier kan være et viktig virkemiddel for både fylkeskommunen, utdanningstilbydere og det tilhørende arbeidsmarkedet.
Fylkeskommunene vil også være en viktig aktør i gjennomføringen av regjeringens kompetansereform. Regjeringen vil legge frem en melding om denne reformen i 2020. I kommuneproposisjonen for 2020 vil regjeringen også omtale det utvidede ansvaret som fylkeskommunene skal ha for kompetansepolitikken fremover.