Ingjerd Thon Hagaseth (V): Mener statsråden at et svekket tilbud ved Kringsjåtunet, barne- og ungdomsenheten i Gjøvik og på Sanderud er i tråd med Regjeringens satsing på psykisk helse til barn og unge?
Begrunnelse
Regjeringsplattformen har et eget kapittel om psykisk helse som sier at «regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse gjennom en egen opptrappingsplan». I lys av dette framstår det som underlig at Sykehuset Innlandet (SI) likevel velger å trappe ned det psykiske helsetilbudet, spesielt rettet mot barn og unge, flere steder i Oppland, som på Kringsjåtunet i Lillehammer, barne- og familieenheten i Gjøvik og på Sanderud. Enhetene beskriver alle et stort behov for tjenestene og en økende pågang der folk står i kø for å få plass. Det er samtidig en forventning om at ventetiden går ned i helseforetakene.
Argumentet for nedbyggingen av døgnbaserte tilbudet er at mere skal løses poliklinisk og i samarbeid med kommunen. Her legger SI til grunn en forutsetning som ikke er på plass. De aktuelle kommunene har i forsvinnende liten grad bygd opp en slik kapasitet eller kompetanse på dette området pr i dag. Helseministeren sa i Stortingets spørretime 14.11.18 at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke skal legges ned før kommunene er i stand til å tilby et like godt eller bedre tilbud. En rask nedbyggingen av døgnplassene i psykiatrien generelt og i ungdomspsykiatrien spesielt uten at kommunene er forberedt, er risikabelt og kan gå ut over nødvendig helsehjelp til sårbare ungdommer.
Et annet spørsmål er om denne typen helsetilbud i like stor grad som somatiske er egnet til å løses poliklinisk.
Sykehus Innlandet må spare for å få et nytt sykehus og begrunner kuttene med at de har mistet Kongsvinger. Umiddelbart er det vanskelig å forstå hvorfor bortfallet av et somatisk sykehus sør i Hedmark skal føre til kutt i psykiatrien nord i Oppland.