Skriftlig spørsmål fra Kristian Torve (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1017 (2018-2019)
Innlevert: 19.02.2019
Sendt: 19.02.2019
Besvart: 25.02.2019 av helseminister Bent Høie

Kristian Torve (A)

Spørsmål

Kristian Torve (A): Er helseministeren fornøyd med dagens situasjon, og hva vil statsråden eventuelt foreta seg videre slik at responstiden forbedres?

Begrunnelse

Helsedirektoratets gjennomgang av responstid viser at ambulanser over hele landet bruker mer tid enn anbefalt under utrykning. De veiledende tidsfristene som er satt for utrykning brytes, noe som er særlig alvorlig i spredtbygde strøk hvor veiledende responstid allerede er over dobbelt så høy som for tettbygde strøk. Samtidig er mange av de ansatte i helseforetakene bekymret over at sykehusene og spesialisthelsetjenesten er underfinansiert og har tøffe krav til oppbygging av likviditet. At statsråden har gjort responstid til en nasjonal kvalitetsindikator vil ikke lette på denne situasjonen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er i dag veiledende mål til responstider for ambulansetjenesten. De veiledende målene framgår av St. meld. nr. 43 (1999-2000) og er som følger:

- Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk.

Helsedirektoratets tall viser at:

- På landsbasis i 2017 var ambulansen framme på hendelsesstedet innen 12 minutter for 67,5 prosent av hendelsene i tettbebygd strøk. I 2016 var andelen 64,9 prosent.
- På landsbasis i 2017 var ambulansen framme på hendelsesstedet innen 25 minutter for 80,3 prosent av hendelsene i grisgrendte strøk. I 2016 var andelen 78,9 prosent.

Resultatene viser at det er bedre måloppnåelse i grisgrendte strøk enn i tettbebygde strøk, og at responstiden har blitt noe bedre i 2017 sammenliknet med 2016. Det er bra at resultater for responstider publiseres på helsenorge.no, og jeg forventer at helseforetakene bruker resultatene til å forbedre seg.
Det er ambulansetjenesten og legevakt som er bærebjelkene i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus, og framover er det derfor viktig å se på hele den akuttmedisinske kjeden og hvordan den virker sammen. Prehospitale tjenester blir derfor et eget tema i ny nasjonal helse- og sykehusplan. I denne stortingsmeldingen vil det bli en gjennomgang av de prehospitale tjenestene – blant annet for å gi en oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført og for å peke på en bærekraftig utvikling av de prehospitale tjenestene i framtiden.
Avslutningsvis nevner jeg at driftsbevilgningene til sykehusene er økt med 1,35 milliarder kroner i 2019. Dette gir rom til blant annet mer pasientbehandling og økte investeringer.