Skriftlig spørsmål fra Kristian Torve (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:982 (2018-2019)
Innlevert: 14.02.2019
Sendt: 14.02.2019
Besvart: 25.02.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kristian Torve (A)

Spørsmål

Kristian Torve (A): Vil statsråden foreta seg noe for å bidra til at konkurransekraften for kraftkrevende industri ikke svekkes som følge av den nåværende høye strømprisen?

Begrunnelse

Norsk kraftforedlende industri som smelteverk og aluminiumsprodusenter har ofte mye forsyning av strøm basert på spotpris. Når dagens pris på strøm er så høy, går det direkte utover konkurransekraften for mange hjørnesteinsbedrifter i Norge.
En slik situasjon fører til dårligere forutsigbarhet og ustabile rammebetingelser for bedriftene som opererer i et globalt marked.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Kraftintensiv industri og den øvrige prosessindustrien er en sentral del av norsk industri. Regjeringen vil at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon.
Regjeringen ønsker å bidra til en konkurransekraftig industri. Dette understreket vi i Meld. St. 27 (2016) Industrien - grønnere, smartere og mer nyskapende. Vi følger opp industrimeldingen på ulike måter. En forutsetning for en bærekraftig og smart industri er at den er konkurransedyktig og lønnsom.
Prosessindustrien er sentral i et grønt skifte, og er langt fremme i utvikling og bruk av klima- og miljøvennlig teknologi. Regjeringen har etablert Prosess 21. Det er et langsiktig strategisk forum som skal gi råd og anbefalinger om hvordan norsk prosessindustri best kan bidra i det grønne skiftet. Satsing på ny teknologi for reduksjon av klimagassutslipp bidrar til styrket langsiktig konkurransekraft for industri. Regjeringen satser på forskning og innovasjon for å bidra til en bærekraftig industriutvikling, gjennom blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova.
Ordningen med CO2-kompensasjon for kraftintensiv industri sikrer like konkurransevilkår og bidrar til at denne industrien kan bli i Norge. Regjeringens ambisjon er at det fortsatt skal være en CO2-kompensasjonsordning etter 2020. Regjeringen arbeider for dette.
Regjeringen bidrar til industriens konkurransekraft på en rekke måter. Effektive kapitalmarkeder, god markedsadgang, internasjonalisering og handel er viktig for industrien. Tilgang på kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling i industrien og næringslivet for øvrig. Kapitaltilgangutvalget leverte sin rapport i fjor og utvalgets anbefalinger er til vurdering. Vi har en kraftig satsing på samferdsel, noe som er viktig for industri i hele landet. Forskning og innovasjon bidrar til å sikre langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne i industrien. En sterk satsing på forskning og utvikling bidrar til en mer konkurransedyktig industri. Regjeringen har i hvert budsjett prioritert tiltak som skal sikre konkurransekraft og stimulere vekst i industrien og øvrig privat, konkurranseutsatt næringsliv. Dette arbeidet har vi fortsatt med i statsbudsjettet for 2019.
Teknologiutvikling og digitalisering er viktig for industriens konkurransekraft. Regjeringen har etablert Digital 21 for å se hvordan næringslivets evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med tiltagende digitalisering kan styrkes. Vi har etablert et eget topplederforum for digitalisering i industrien. Representanter for prosessindustrien er med i dette forumet, og de er godt i gang med arbeidet.
Tilgang på fornybar kraft, som Norge er en stor produsent av, er en konkurransefordel for den kraftintensive industrien i Norge. Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri på langsiktig basis kan dra nytte av våre fornybarressurser som fortrinn også i fremtiden. Regjeringen vil bidra til velfungerende energimarkeder som gir grunnlag for verdiskaping i industrien og øvrig norsk næringsliv.