Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:916 (2018-2019)
Innlevert: 07.02.2019
Sendt: 08.02.2019
Besvart: 08.02.2019 av statsminister Erna Solberg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Statsministeren har vist til Difis rapport og uttrykt seg på en måte som tyder på at hun mener det er blitt mindre byråkrati i Norge.
Er statsministeren uenig i Difi-rapportens konklusjoner?

Begrunnelse

Regjeringen sendte 24. januar i år en pressemelding med det tydelige budskapet om at det nå er «Færre ansatte i departementer og direktorater». I pressemeldingen skriver regjeringen at det fra 2016 til 2017 5477 ble færre ansatte i statsforvaltningen, og forklarer dette med at «nå ser vi effekten av et langsiktig avbyråkratiserings- og effektiviseringsarbeid».
I rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT, «Utvikling i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen 2016-2017», forklares imidlertid nedgangen på følgende vis:

«Denne nedgangen er i stor grad påvirket av at hele Den norske kirke og store deler av Jernbaneverket fra 1. januar 2017 ikke lenger var en del av statsforvaltningen (til henholdsvis eget rettssubjekt for Den norske kirke og til Bane NOR SF). Også Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Norsk pasientskadeerstatning førte oppgaver og ansatte ut av statsforvaltningen fra 1. januar 2016 (til Norsk helsenett). I løpet av første kvartal 2016 ble tilbringertjenesten til Kystverket ført ut av statsforvaltningen (til Buksér og Berging), mens store deler av Forsvarsbyggs renholdertjeneste ble ført ut av statsforvaltningen i april 2016 (til ISS Facility Services). Endringene for Kystverket og Forsvarsbygg kan ikke telles med i fullt, siden tallene for 2016 og 2017 er gjennomsnittstall. De 83 som ble ført ut fra Kystverket teller som 21, ettersom de var en del av Kystverket om lag en fjerdedel av året, mens de 233 fra Forsvarsbygg teller som 78, som svarer til den tredelen av året de var en del av Forsvarsbygg»

Difi konkluderer med at:

«samlet sett ser vi da at om lag 6 366 ansatte ikke lenger hadde arbeidsforhold i statsforvaltningen i 2017, sammenlignet med 2016, på bakgrunn av omorganiseringer i hvilke oppgaver som ligger i statsforvaltningen. Det betyr at det var en økning i antall ansatte på om lag 889, justert for omorganiseringer. Dette svarer til en økning på 0,5 %.»

Statsministeren har selv vist til Difis rapport og gitt inntrykk av at regjeringen har redusert byråkratiet. Under statsministerens hovedinnlegg i debatten på Stortinget onsdag 30. januar uttalte statsministeren følgende:

«Det ble heller ikke mer byråkrati. En ny rapport fra Difi viser at det i staten er blitt færre ansatte i det vi kaller sentralforvaltningen, og en økning ute der hvor tjenestene til folk produseres, akkurat som ambisjonsnivået til regjeringen var.»

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg uttalte i mitt innlegg:

«Det ble heller ikke mer byråkrati. En ny rapport fra Difi viser at det i staten er blitt færre ansatte i det vi kaller sentralforvaltningen, og en økning ute der hvor tjenestene til folk produseres, akkurat som ambisjonsnivået til regjeringen var.»

I forordet til Difi-notat 2019:1 kan man lese:

«Fra 2016 til 2017 har det vært en nedgang i antall ansatte både i departementene og underliggende direktorater, mens det er en økning i antall ansatte i statsforvaltningen sett under ett.»

Dette er korrigert for omorganiseringer. I rapporten omfatter sentralforvaltningen grovt sett departementene og den sentrale delen av direktoratene. Difi konkluderer også med at det er effektiviseringstiltak som er hovedårsaken til at antall ansatte i sentralforvaltningen har gått ned.
Ser man på tallene i Difi-notatet, betyr det at denne regjeringen har stått for et linjeskift når det gjelder antall ansatte i sentralforvaltningen. I perioden 2009-2013 var den gjennomsnittlige veksten 1,8 prosent. Veksten ble redusert til 1,4 prosent i 2013-2016, og i 2016-2017 var veksten snudd til en nedgang på 1,1 prosent (notatet side 5).
I direktoratenes ytre apparat har det fra 2016 til 2017 vært en vekst på 0,3 prosent (justert for omorganiseringer). Dette knytter seg til politisk prioriterte områder. Den klart største økningen skyldes flere polititjenestemenn og –kvinner. I tillegg kommer noen flere ansatte blant annet i Bufetat og Arbeids- og velferdsetaten.