Skriftlig spørsmål fra Guro Angell Gimse (H) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:702 (2018-2019)
Innlevert: 10.01.2019
Sendt: 10.01.2019
Besvart: 15.01.2019 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Guro Angell Gimse (H)

Spørsmål

Guro Angell Gimse (H): Hvordan er muligheten for å kunne overvåke mindre transaksjoner mot et aktuelt land, som eksempelvis Filippinene, hvor nettovergrep forekommer hyppig, hvordan stiller justisministeren seg til at barn fra andre land enn Norge kan få voldsoffererstatning fra Norge, og hvilke tiltak planlegger regjeringen å gjennomføre for å få bukt med den store økningen i nettovergrep?

Begrunnelse

1. Rike menn i vesten betaler småpenger for å se på seksuelle overgrep mot fattige barn i u-land. Her har Filippinene utmerket seg som et «episenter» for direkte overførte overgrep mot barn. Utenlandske pengetransaksjoner på under 10 000 kroner utløser ikke noen form for forklaring fra dem som sender pengene.
2. Det er et prinsipp i dag at norske myndigheter i utgangspunktet ikke utbetaler voldsoffererstatning for straffbare handlinger som er begått i utlandet. Voldsoffererstatningsutvalget har tatt til orde for at voldsoffererstatning skal kunne utbetales i særlige tilfeller til barn som er uten bopel i Norge på skadetidspunktet men som har blitt utsatt for grove straffbare handlinger i utlandet av norske statsborgere eller andre med bopel i Norge på handlingstidspunktet. Forutsetning er at den aktuelle saken er behandlet som en straffesak av norsk domstol.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det er ikke rettslig hjemmel for løpende overvåking av mindre transaksjoner til et gitt land. For å gjennomføre overvåkning må grunnleggende straffeprosessuelle vilkår for overvåkning og sporing foreligge.
Staten har ansvar for å beskytte personer mot straffbare handlinger i Norge og voldsoffererstatningsordningen er begrenset til straffbare handlinger som har skjedd i landet. Det finnes imidlertid enkelte unntak når «særlige grunner» tilsier det. Det kan ytes voldsoffererstatning for straffbare handlinger i utlandet, når den skadelidte eller etterlatte hadde bopel i Norge på tidspunktet for den skadevoldende handlingen. NOU 2016:9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning ligger nå til oppfølging i departementet. Spørsmål knyttet til voldsoffererstatning for voldshandlinger mot barn i utlandet, er et av flere temaer det arbeides med. Når det gjelder den videre oppfølgingen, vises det til mine svar til stortingsrepresentant Lene Vågslid 6. juni 2018 (nr. 1758) og til stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad 26. juni 2018 (nr. 1940). Det er for tidlig å si noe om når regjeringen vil komme med en oppfølging av utredningen.
Utfordringene knyttet til internettrelaterte overgrep mot barn er sammensatte og vil kreve tverrsektoriell innsats fremover. Det er særlig behov for å utvikle den forebyggende innsatsen og sikre kunnskap om et risikobilde som er i stadig utvikling. Politiets evne til å håndtere sakene forbedres gjennom mange av tiltakene i politireformarbeidet. Utvikling av det digitale politiarbeidet, etablering av et nasjonalt cybercrimesenter (NC3) ved Kripos og mer effektiv kriminalitetsforebygging er viktige bidrag. For å sikre en helhetlig innsats og møte de ulike utfordringene knyttet til internettrelaterte overgrep mot barn, utarbeides det en strategi på feltet. Dette arbeidet er en del av regjeringens opptrappingsplanen mot vold og overgrep.