Kari-Lise Rørvik (V): Vurderer statsråden å gjøre endringer i lovverket, eller å innføre kompenserende tiltak/refusjonsordninger slik at fritidskommuner ikke får uforholdsmessig store økonomiske utgifter knyttet til hyttebeboeres helse- og omsorgstjenester?
Begrunnelse
Mange fritidskommuner gjør det de kan for å lokke til seg hyttefolket, og få flere til å bruke hyttene sine både mere og i lengre perioder. Medaljens bakside er at dette kan svi uforholdsmessig mye for kommunenes helse -og omsorgsbudsjett siden pasienter som vil feriere på hytta har samme rettigheter i feriekommunen som i hjemkommunen.
Et eksempel kan være: En innbygger i Oslo kommune mottar hjemmesykepleie. Denne innbyggeren har også hytte i Stavern og har dermed rett til nødvendig helsehjelp i fritidskommunen Larvik. Larvik kommune avgjør hvilket tilbud de mener er forsvarlig, men i forhold til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, så vil dette tilbudet være ganske likt. Pengene fra Oslo kommune følger ikke pasienten, og dermed må Larvik kommune dekke utgiftene til hjemmesykepleie da dette er hjemlet i helse- og omsorgstjeneste-loven. Mange kommuner har mange «fastboende» turister store deler av året. Dette fører til uforholdsmessig store ekstra utgifter for feriekommunene.