Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:537 (2018-2019)
Innlevert: 06.12.2018
Sendt: 07.12.2018
Besvart: 20.12.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan har den årlige utviklingen vært på nasjonalt nivå i antall korridorpasienter, størrelsen på køene til psykiatrien, og antall personer som har tatt livet sitt mens de har ventet på behandlingsplass i psykiatrien siden Solberg-regjeringen tok over høsten 2013, og hvilke konkrete tiltak vil bli iverksatt i 2019 for å redusere køene og bruken av korridorsenger i psykiatrien?

Begrunnelse

NRK har gjennom flere saker i høst rettet oppmerksomheten på utfordringer innen psykiatrien. I en sak fra 29. november har de vist til at psykiatrisk klinikk på Sandviken sykehus i Bergen alene har måttet legge 328 alvorlig psykisk syke pasienter på gangen hittil i år. Grunnen er at de har hatt for få sengeplasser, og dette har blitt sett på som et livreddende tiltak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Mørland tar opp viktige temaer i sitt spørsmål. Antallet selvmord blant personer som er eller nylig har vært i behandling er høyt, og det er en klar målsetting å redusere omfanget av selvmord. Dette handler om godt faglig arbeid, evne til å gi pasientene håp om fremtiden og gode rutiner for å følge opp pasienter under og etter behandling.
Det å være syk og ligge på korridoren er en uverdig situasjon for pasienten og et hinder for god kvalitet i behandlingen. Jeg har derfor satt som krav at det ikke skal være korridorpasienter. Dette er et krevende mål, men av hensyn til pasientene er det nødvendig å stille et slikt krav.
Det foreligger ikke nasjonal statistikk for psykisk helsevern verken over antall korridorpasienter eller over antall som tar sitt eget liv mens de venter på behandling. Helse Bergen fører imidlertid oversikt over bruk av korridorsenger. I 2018 benyttet psykiatrisk klinikk i Helse Bergen én til to korridorplasser hvert døgn for pasienter som er innlagt i korttidsavdelinger. Helse Vest understreker at dette er en uønsket situasjon. Helse Vest opplyser at Helse Bergen planlegger konkrete tiltak som skal få bort bruken av korridorplasser. Dette vil være tiltak både i Divisjon psykisk helsevern, men også i de private ideelle institusjonene i psykisk helsevern, da særlig Betanien DPS og Solli DPS i Bergen. Bedre samhandling mellom psykisk helsevern og russektor og mellom sykehus og DPS, samt bedre bruk av psykiatrisk akuttmottak, er blant innsatsområdene. Jeg merker meg at det settes inn flere tiltak i tilknytning til korridorpasienter i Helse Bergen og forventer at styringsmålet nås.
Til spørsmålet om køer kan jeg opplyse at det ved utgangen av 3. tertial 2013 var 9 000 voksne personer som stod på venteliste til psykisk helsevern. Gjennomsnittlig ventetid var da 54 dager. Ved utgangen av 3. tertial 2017 stod 8 650 personer på venteliste. Mellom 2013 og 2017 varierte antall ventende noe, med det høyeste antallet i 2014 med 9450 personer på venteliste. Gjennomsnittlig ventetid for disse pasientene i 2017 var 46 dager. Det betyr at det har vært en svak positiv utvikling under regjeringen Solberg fra 2013 og frem til i dag. For 2019 vil styringskravet om kortere ventetider til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) bli skjerpet.
Av andre tiltak for 2019 vil jeg vise til at priroiteringskravet (den gylne regel) om høyere vekst i psykisk helsevern og TSB videreføres. Erfaringene viser at de regionale helseforetakene har utfordringer knyttet til å oppfylle kravet, blant annet på grunn av stort kostnadspress i somatisk sektor. Det understreker behovet for å videreføre prioriteringskravet.
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet under etablering et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo. Kartleggingssystemet skal:

•Identifisere alle tilfeller av selvmord som skjer mens pasienten er under behandling og i de første 12 mnd. etter behandling i psykisk helsevern og TSB.
•Innhente systematiske data om pasientene som har dødd i selvmord mens de var under behandling og i de første 12 mnd. etter behandling i psykisk helsevern og TSB.

Det skal innhentes data om behandling og omstendigheter ved dødsfallene med sikte på å identifisere svikt på systemnivå, områder for iverksetting av forebyggende tiltak samt utvikling og evaluering av slike tiltak på foretaksnivå.
Et annet og svært viktig tiltak i 2019 er oppstart av pakkeforløp psykisk helse og rus. Pasienter kan henvises til de første pakkeforløpene fra januar neste år. Utover i 2019 og 2020 vil ytterligere pakkeforløp bli etablert. Målet er tydeligere forventninger, kortere ventetider, bedre rutiner for god utredning og behandling og bedre samhandling mellom berørte tjenester og ikke minst økt brukerinnflytelse.
I tillegg til de tiltak som her er nevnt vil den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen ta opp psykisk helsevern som et av fire hovedtema. Jeg viser også til den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Stortinget vil gjennom disse dokumentene bli invitert til en bred debatt om psykiske helsetjenester.