Kristian Torve (A): Mener statsråden det er riktig at overføringer til fylket utelukkende basert på elevtall er en god modell, når det viser seg at elevtall kan reduseres fra ett år til et annet, for så å øke igjen påfølgende år?
Begrunnelse
I flere fylker viser framskrivningene av elevtall at det på kort sikt er en jevn nedgang i elevtallet generelt, og særlig utenfor de store byene. Samtidig er det i flere av fylkene et mål å opprettholde en desentralisert skolestruktur, slik at elever kan gå på en skole og ønsket utdanningslinje i nærheten av der man bor.
Ettersom fylkeskommunen får overføringer fra staten på bakgrunn av antall elever, kan fylkene med elevtallsnedgang forvente mindre penger i årene som kommer på bakgrunn av elevtallet. En skoleklasse som går fra 30 til 27 elever fra et år til et annet koster derimot om lag like mye begge årene, da kostnaden for læreren og klasserommet ofte vil være tilnærmet den samme. Dette utfordrer målsetningen om at alle skal kunne ta en utdanning i nærheten av der man bor. Med andre ord skal de samme oppgavene løses, men for mindre penger.
I Trøndelag opplever man nå økt gjennomføring og det settes rekord i antall læreplasser som formidles. Dette er et resultat av målrettet arbeid fra både fylkespolitikere og den enkelte lærer. Dette er en ønsket utvikling, men flere læreplasser medfører imidlertid også en samlet kostnad på om lag 90 000 for fylkeskommunen for hver nye elev som får seg en læreplass. Også dette legger press på linje- og skoletilbudet som fylkene tilbyr.