Stine Margrethe Knutsdatter Olsen (FrP): Frp mener forskere og akademikere må ha størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig. Ytringsfrihet er en kjerneverdi og en forutsetning for fri forskning. Frp er bekymret over flere oppslag der studenter og aktører innen akademia forsøker å kneble og motarbeide meningsmotstandere.
Har statsråden planer om tiltak for å sikre ytringsfrihet og meningsmangfold ved norske utdanningsinstitusjoner?
Begrunnelse
På amerikanske campuser blir takhøyden senket, og sensur av pensum og forelesere sprer seg etter tallrike studentkampanjer.
I Tyrkia er tusener av universitetsansatte sparket.
I Europa møter kravet om "traumevarsler" for kunst og pensumlitteratur økende støtte.
Et konkret og ferskt eksempel er konflikten rundt en NTNU-forsker. Etter å ha uttalt seg til nettstedet Resett om en drapssak i Trondheim knyttet til en enslig, mindreårig asylsøker, ble forskeren kalt inn på teppet. Vedkommende er forsker ved Institutt for sosialt arbeid (ISA). Lederen ved instituttet sendte en møteinnkallelse til forskeren morgenen etter at saken var publisert, med beskjed om at hans uttalelser skadet hele instituttets omdømme. Saken ble raskt parkert ved at rektor og dekan slo fast at forskerens sitater i Resett var langt innenfor ytringsfrihetens grenser. Nå har saken fått en ny vending.
Som følge av et klagebrev fra 44 studenter som reagerte på forskerens nå to måneder gamle uttalelser i Resett, ble han igjen kalt inn til et møte.
Studentene skriver at de mener at uttalelsene fører til fremmedfrykt og intoleranse mot innvandrere. De reagerer spesielt på at han ikke uttalte seg som privatperson, men som førsteamanuensis ved NTNU. Instituttet ba forskeren behandle brevet konfidensielt. Formidling av brevet eller innholdet i det kunne utgjøre en «uheldig psykisk belastning som vil være i strid med arbeidsmiljølovens eller universitets- og høgskolelovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.